Alle religioner har hellige dager som blir feiret. Slike dager kalles også høytidsdager. De blir ofte feiret for å huske en viktig person eller begivenhet i religionen.
I kristendommen har alle de viktigste høytidene noe å gjøre med livet til Jesus:
Noen av disse høytidene, og alle søndager, kalles for helligdager. På disse dagene går mange kristne til gudstjeneste i kirken. I Norge er skoler og de fleste butikkene stengt på helligdager, og mange har fri.
Julen blir feiret for å minne om da Jesus ble født. I Norge feirer de fleste på julaften, som er 24. desember. I mange andre land feires jul på første juledag, 25. desember.
I ortodokse kirker følger man ofte en annen kalender. Da feires jul på det som ifølge den norske kalenderen er 6. januar.
Før jul kommer advent. Advent er den omtrent fire uker lange perioden før jul. Ordet advent betyr 'komme', og kristne venter på at Jesus skal komme til Jorda.
I ortodokse kirker følger man en form for vegetarfaste før jul.
I kristendommen er året delt inn i en rekke av søndager og andre helligdager. I Den norske kirke er første søndagen i advent den første søndagen i kirkeåret. I den ortodokse kirke er dette 1. september.
Påsken ble den første offisielle kristne høytiden. Den er til minne om da Jesus døde, og sto opp igjen. På bildet ser man Jesus som har stått opp fra graven.
Den viktigste høytiden i kristendommen er påsken. Den feires til minne om de siste dagene Jesus levde, og da Jesus sto opp fra de døde.
I enkelte kirkesamfunn, som i den ortodokse kirke, skal de troende helst gjennomføre en vegetarfaste i ukene før påske.
Kristi himmelfartsdag blir feiret til minne om dagen da Jesus tok farvel med disiplene sine og dro opp til himmelen.
Pinse blir feiret til minne om at Den hellige ånd fikk disiplene til å snakke på andre språk, slik at de kunne fortelle alle mennesker om Jesus. Mange kristne mener derfor at pinsen er kirkens bursdag.
