humler
Beskrivelse
Arbeiderne i en humlekoloni samler pollen i klumper på bakbeinene. Slik kan de frakte pollen tilbake til bolet og mate larvene. De voksne humlene spiser først og fremst nektar. Nektar er god flybensin som gir mye energi.
Humlene kan ha ulike farger. Mange er svarte med hvite, gule og oransje bånd på brystet eller bakkroppen. Noen er nesten helt gylne, gule eller svarte. Noen har rød rumpe. Dronningene kan ha annerledes farge enn arbeiderne og hannene.
Humler har forskjellig størrelse. Dronningen er størst og arbeiderne er minst. Arbeiderne som blir født tidlig på året er ofte bittesmå.
Humler kan stikke med en brodd på bakkroppen, men det er bare hunnene (arbeiderne) og dronningene som stikker. Humler kan stikke flere ganger, mens honningbier dør når de har stukket, fordi brodden blir revet av. Det er sjelden humler stikker, og bare for å forsvare seg eller hvis de kommer i klem.
Levevis
Alle humler starter livet som egg. Egget blir etter hvert til en larve, så til en puppe, og til slutt til en ferdig humle med vinger. Dette kalles fullstendig forvandling.
De fleste humleartene lever sammen i grupper som blir kalt kolonier. Koloniene kan være ganske små, med bare 10–20 stykker, men også store med flere hundre dyr. Hver koloni har arbeidere (hunner), droner (hanner) og en dronning som legger egg. Noen arter lever som parasitter i andre kolonier. De kalles gjøkhumler.
Humlene spiser nektar fra blomster. De samler pollen fra blomstene som de gir til larvene i humlebolet.
Formering
Om høsten blir det blir laget nye dronninger. De gamle dronningene, alle arbeiderne og dronene dør. De nye dronningene parer seg, og så går de i dvale. Når våren kommer, flyr de nye dronningene ut for å finne et nytt sted å ha bol.
Bolet kan for eksempel lages i et forlatt musehull, en tom fuglekasse, en husvegg eller under jorden. I bolet legger hunnen egg. Når de klekkes, blir de til arbeidere. De nye arbeiderne passer på eggene og larvene som dronningen har lagt. Alle de nye larvene er hunner og søstre.
På høsten blir det klekket egg som blir til droner. Dronenes eneste jobb er å pare seg med dronningen.
Truet art
De siste årene har mange humlearter minket i Norge og i andre land. Det er mange årsaker til at humlene forsvinner, for eksempel:
- det bygges større byer
- ville blomsterenger blir til dyrket mark
- ville blomsterenger blir ikke passet på, gror igjen og blir til skoger
- forurensning
- klimaendringer
Les mer i Lille norske leksikon
-
Humledronningene er de første humlene man ser om våren. De er store og blanke i pelsen. Det er bare dronningene som overlever vinteren i Norge. De har ofte midder (rosa prikker foran ved hodet) på kroppen før de finner bol. Middene lever med humlene i bolet. -
Hannhumler har ofte gule barter. Hanner har ikke brodd og kan ikke stikke. Hannene klekker på sommeren når det er mange blomster i naturen. De samler aldri pollen på beina. De bruker det korte livet sitt på å spise og pare seg med dronninger. -
Dronninghumlen legger flere egg i en krukke av voks fylt med pollen. Når larvene klekkes spiser de først pollenet rundt seg. Etter hvert blir de matet av de voksne søstrene sine. Når larvene er store nok, spinner de en kokong av silke rundt seg selv. Inne i kokongen blir de til en puppe. Når puppen klekker kryper det ut en humle med pels, vinger og følehorn. Humlen får fargene sine i løpet av det første døgnet.
