Et eksempel på en kjemisk reaksjon er at hydrogen og oksygen reagerer og lager vann. Kjemiske reaksjoner blir beskrevet med likning som kalles reaksjonslikning. Da bruker man det kjemiske tegnspråket. Det bruker atomsymboler og kjemiske formler.
2H2 + O2 → 2H2O
Kjemi er læren om stoffer, hvilke egenskaper de har og hvordan de reagerer med hverandre. Når stoffer reagerer med hverandre, heter det kjemisk reaksjon.
Kjemi er et eget fag på videregående skole. Kjemi er også et fag som man forsker på ved mange universiteter.
De som bruker kjemi som verktøy i jobben sin, kalles for kjemikere.
Kjemi kan brukes til å forstå hvorfor og hvordan stoffer reagerer med hverandre. Når man forstår dette, er det mulig å bruke kjemiske reaksjoner til å lage ting. For eksempel brukes kjemi til å lage batterier, medisiner og fargestoffer til klær.
Mye av forskningen handler om å gjøre medisiner bedre, eller gjøre ting på en mer miljøvennlig måte. En del av kjemien kalles miljøkjemi. Der jobber forskere med å undersøke forurensning og miljøproblemer som henger sammen med det.
Før ble kjemiske stoffer funnet i naturen. I dag er mange av stoffene laget på laboratorier. Når et stoff er laget på et laboratorium, er det kunstig fremstilt. Vanlig salt er eksempel på et stoff som kan lages kunstig, men som også finnes i naturen.
Noen stoffer er helt kunstige. Da finnes de ikke i naturen i det hele tatt, men er laget på et laboratorium. Plast er et eksempel på et helt kunstig stoff.
For å beskrive hva som skjer i en kjemisk reaksjon, har kjemien symboler og tall.
Alle stoffer har et kjemisk navn og en kjemisk formel. Den kjemiske formelen viser hvilke grunnstoffer stoffet er laget av. Grunnstoffer er de byggeklossene hele verden er satt sammen av.
Noen stoffer har også et vanlig navn i tillegg. Eksempel: Vann er et stoff som er laget av vannmolekyler. Hvert vannmolekyl består av ett hydrogenatom og to oksygenatomer. Den kjemiske formelen er H2O. Det kjemiske navnet er dihydrogenoksid.
I en kjemisk reaksjon lages det et nytt stoff av to andre stoffer. Antall atomer før og etter reaksjonen er alltid det samme.
Kjemiske bindinger er kreftene eller «limet» som holder partiklene i stoffer sammen. Partiklene kan være atomer, ioner eller molekyler.
Det finnes ulike typer kjemiske bindinger. Noen av bindingene er svake. I vann er det svake bindinger som holder molekylene samlet i én dråpe.
Noen kjemiske bindinger er sterke. Da trenger man mye energi for å bryte bindingene. Et eksempel på sterke kjemiske bindinger er bindingene i metall.
