makt

Når en person har makt, er det som oftest noen grenser for makten. Folk som har formell makt, må følge strenge regler for hvordan de kan bruke makten. Og selv om en person har mye makt på jobben, har de ikke alltid så mye makt andre steder, for eksempel hjemme.

Noen ganger er lett å se hvem som har makt, fordi de får viljen sin eller vinner valg. Det kan være fordi den med mest makt også er mest populær, eller det kan være at folk er redde for å stemme på noen andre.

Andre ganger er det ikke så lett å se hvem som har makt. For eksempel er det ikke alltid tydelig hvem som bestemmer hvilke saker som er viktige nok til å snakke om.

Stater eller organisasjoner med mye makt kan ofte påvirke hva andre stater og organisasjoner gjør. Det kan for eksempel gjøre at de kan stoppe en krig, eller de kan få mange til å bli enige om felles regler for handel.

Makt kan brukes for å påvirke hva folk ønsker og mener. Medier som TV og nettaviser har for eksempel stor påvirkning på hvilke saker som blir snakket om og hvilke meninger folk har.

Det er store forskjeller på hvem som har makten i et land. I et demokrati har folket makt gjennom stemmerett og valg. De er med på å bestemme hvem som skal styre landet. I et diktatur er det én person eller en liten gruppe som har all makten.

I veldig mange stater er makten delt i tre deler. Dette kalles maktfordelingsprinsippet. De tre delene kalles statsmaktene:

• Lovgivende makt, også kalt nasjonalforsamling eller parlament (Stortinget i Norge)
• Utøvende makt, også kalt regjering
• Dømmende makt, også kalt domstoler

Poenget med maktfordeling er at ingen skal få for mye makt. De tre statsmaktene skal være uavhengige av hverandre. Det betyr at alle skal følge med og sjekke at de andre gjør det de skal, men ikke blande seg i hverandres oppgaver.

• samfunn
• normer
• lov
• stat
• maktfordelingsprinsippet