mus

Mus kan bli opp til 10 centimeter lang, inkludert halen. De veier opp til 35 gram. Halen er lang og uten pels. Øynene er store og buler ut fra hodet. Ørene er store og uten pels. De har lang, spiss snute med lange værhår. Mus har store fortenner og er en gnager. Ville husmus er gråbrun på ryggen og gråhvite på magen.

Mus har blitt spredt til mange steder i verden på grunn av mennesker. De har blitt med når landbruket har spredt seg til forskjellige steder. De har også vært med om bord på skip som har seilt over store hav. Nå finnes det husmus i hele Europa, Asia og Oseania, og deler av Russland, Afrika og Amerika. I dag lever mus mange forskjellige steder, både i byer, i områder med jordbruk og ute i naturen.

Mus spiser mye insekter, meitemark og edderkoppdyr. De spiser også mye frø, røtter og planter. De er altetende. Musene tiltrekkes også av mat som finnes inne i hus. De er mest aktiv på kvelden og om natta. De er flinke til å klatre og svømme, men holder seg oftest på bakken.

Mus er sosiale dyr og lever i grupper med flere andre mus. Hver gruppe består oftest av én hann og to til fem hunner. Sammen forsvarer de reviret sitt mot andre mus.

Mus blir kjønnsmodne når de er bare 5–6 uker gamle. Etter paring er hunnen drektig i 3 uker. Vanligvis føder hun 4–7 unger i hvert kull. Mus som lever inne i hus, kan få unger når som helst på året. De som lever ute, får som oftest 3–4 kull i løpet av sommeren.

Husmus bygger bol under bakken eller andre steder der det er varmt og trygt. De føder ungene i bolet. Hvis det er varmt og lett å få tak i mat, føder hunnene mange unger.

Mus kan holdes som kjæledyr. De har ofte forskjellige farger på pelsen. Hvite mus brukes mye til forskning.

Mus kan være skadedyr. De kan for eksempel spise opp planter som blir dyrket. I tillegg kan de spre smittsomme sykdommer.

• pattedyr
• gnagere
• kjæledyr