De greske søylene fantes i tre stiler: dorisk, jonisk og korintisk.
Søyle er en bygningsdel som står rett opp. Den kan være en del av et bygg eller stå fritt. Tradisjonelt er søyler runde, formet som en høy sylinder. Søyler hjelper ofte med å holde et bygg oppe, men kan også være bare til pynt. Mange søyler etter hverandre kalles en søylerekke eller en søylegang. En søyle som ikke står fritt, men som er en del av en vegg, kalles pilaster.
Søyler kan også være et minnesmerke over en person eller markere et geografisk sted.
I Den greske antikken formet de søyler som ble viktige for all senere arkitektur. Flere av disse søylene ble brukt i senere stilarter, som for eksempel i renessansen eller i klassisismen. De greske søylene kunne ha tre deler:
De greske søylene fantes i tre stiler:
I Romerriket brukte de ofte de greske søyleformene. De skapte også nye, for eksempel formet som spiraler.
Minnesmerket til Olav Tryggvason på Trondheim Torg er et godt eksempel på en søyle som står fritt, uten å være en del av et hus.
I senere arkitektur ble søyler stort sett formet etter samme mønster som i antikken. Først på 1900-tallet kom en helt andre typer søyler, laget i det nye materialet betong. Betongen gjorde bygninger mye sterkere og ga arkitektene nye muligheter. En modernistisk byggestil med åpne rom og store vinduer ble mulig.
Fra modernismen av var søylene også firkantede. Modernistiske søyler er helt enkle, uten base, uten kapitél og uten pynt. Søylenes viktigste funksjon idag er å bære vekten av bygningen.
