Figuren viser sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen), sett forfra. Skjelettet er tegnet inn litt gjennomsiktig. Ryggmargen er beskyttet av bein, men er kortere enn ryggsøylen.
Sentralnervesystemet er et system som styrer kroppen. Det er satt sammen av er hjernen og ryggmargen, og koblet sammen med nervene i resten av kroppen.
Sentralnervesystemet ligger beskyttet av hodeskallen og ryggsøylen. De nervene som ligger utenfor sentralnervesystemet kalles det perifere nervesystemet.
Hjernen er organet som styrer kroppen. Hjernen gjør at man kan tenke og sanse. Den ligger inni hodeskallen. Den har en væske og tre hinner rundt seg.
Hjernen har flere deler.
Storhjernen har et tynt lag utenpå som heter hjernebarken. Her ligger mesteparten av nervecellene. Hjernebarken er delt inn i flere områder som har egne oppgaver. For eksempel er det et område med nerveceller som styrer bevegelser i musklene. Et annet området er koblet til synet.
Ryggmargen strekker seg fra hjernen og nedover ryggen. Den går helt ned til korsryggen, den nederste delen av ryggen. Ryggmargen er beskyttet av ryggsøylen. Ryggmargen inneholder nervebaner som går til og fra hjernen. Ut fra ryggmargen går det nerver som leverer beskjeder til og fra resten av kroppen. Fra kroppen går det også nerver inn til ryggmargen. De leverer beskjeder fra sansene. Nervene som går til og fra ryggmargen hører til det perifere nervesystemet.
Nederst i korsryggen deler ryggmargen seg i flere større nerver, slik at det minner om dusken på en hale. Derfor kalles dette området cauda equina på latin, som betyr hestehalen.
