To unge kvinner som står mot hverandre og spiller fiolin mens de smiler til hverandre.
Ein fiolinist kan spele sterkare ved å leggje meir trykk på bogen, eller svakare med mindre trykk. På dette fotoet er systrene Eldbjørg (til venstre) og Ragnhild Hemsing.
Av /Scanpix.
En hvit el-gitar som står foran en forsterker.

Ein el-gitar må koplast til forsterkar og mikrofonar for å lage lyd. Volumet på lyden kan bli skrudd opp eller ned med knappar.

Foto av el-gitar.

Volum handlar om kor høg eller låg ein lyd er. Når ein skrur opp volumet på ein høgtalar eller eit instrument, blir lyden sterkare. Når ein skrur ned volumet, blir lyden svakare.

Volum er det ordet folk oftast bruker i kvardagen om kor sterk lyden er. I musikk og lydteknologi kallar ein det ofte for lydstyrke.

Lydstyrke

Lydstyrke er eit mål på kor mykje energi lyden har, og kor kraftig han verkar for øyra. Ein seier at ein lyd er sterk eller svak ut frå korleis ein opplever han. Ein svak lyd kan for eksempel vere duringa av ein katt som mel. Ein sterk lyd kan vere eit fly som flyg lågt over bakken.

Lydstyrke blir målt i desibel (dB).

Akustiske instrument

Når ein speler på akustiske instrument (instrument som ikkje er elektriske), er det musikaren som endrar lydstyrken. Lydstyrken kjem av kor mykje kraft tonen blir spelt med. Eksempel: Ein fiolinist kan spele sterkare ved å leggje meir trykk på bogen, og ein trommeslagar kan slå hardare på trommene.

I klassisk musikk brukar ein italienske ord for å vise kor sterkt eller svakt noko skal spelast:

  • piano (svakt)
  • forte (sterkt)
  • crescendo (gradvis sterkare)

Elektroniske instrument

Når ein speler på elektroniske instrument, kan ein endre volum med forsterkarar, kontrollar og knappar.

Ein kan òg endre volumet på musikken som blir spelt med musikkutstyr som høgtalarar, miksarar og digitale plattformer.

Les meir i Vesle norske leksikon

Faktasjekk av

Jan Sverre Knudsen
Professor; OsloMet – storbyuniversitetet