Poulsson hadde noen ukers praksis hos arkitekt Sjøstrøm, London og hos arkitekt Chermayeff samme sted i 1939; deretter hadde han 2 1/2 års selvstendig praksis i Oslo før han omkring 1943 begynte i farens arkitektfirma som han overtok i 1957.
De fleste av Poulssons kjente arbeider ble utført i samarbeid med faren eller var en videreføring av deres felles prosjekter. Det er derfor vanskelig å skille ut Poulssons selvstendige innsats. Det ser imidlertid ut til at han i likhet med faren arbeidet i en forholdsvis romantisk retning med større vekt på estetisk og tradisjonell form enn mange andre av samtidens arkitekter. Dette er også synlig i hans prisbelønte enebolig Nils Bays vei 12 (1947) som har en karakteristisk form med høy og smal hovedkropp og saltak med møne på tvers av lengderetningen.
