Første fase av Colletts arkitektgjerning henger sammen med hans virksomhet i bergvesenet, den tekniske og estetiske bygningskyndighet han hadde fått på Bergseminaret, samt familiebakgrunnen i det byggeglade og kunstinteresserte handels- og industri-patrisiat. Omfanget av denne gjerningen er vanskelig å belegge. Det virker som om Collett varierer stilen etter byggematerialet. Trebygningene er rikt og nærmest dramatisk utsmykket med Louis seize-ornamenter og stein-etterlignende motiver som minner om dansk og engelsk arkitektur ca. 1730. Stenbygningene er nærmest ornamentløse, dog fint proporsjonert og avveiet.
bygningsinspektør,
bergråd,
arkitekt og
sølvverksdirektør
Christian Ancher Collett
Faktaboks
Christian Ancher Collett
- Født
- 1771, Buscherud gård i Modum
- Død
- 1833, Bergen
- Virke
- bygningsinspektør, bergråd, arkitekt, sølvverksdirektør
- Familie
-
Eldste sønn av Peter Collett og Johanne Henriche Ancher
Gift med Anne Karine Bie
Utdannelse
- Bergverksutdannelse ved Kongsberg bergseminar antagelig 1786-95, bl.a. bygningskunst under prof. Olav Olavsen
Stipender, reiser og utenlandsopphold
- Reise med kgl. stipend til Sverige og Tyskland. 1795–97 for å studere bergverksdrift
Stillinger, medlemskap og verv
- C. var en av de fire initiativtagerne til opprettelsen av Den kgl. Tegneskole i Christiania 1818, og mangeårig medlem av skolens direksjon
Utførte arbeider
- Under tiden som bestyrer på Bolvig Jernverk (1800–13) slaggstensbygninger der og på Fossum Jernverk for Severin Lövenskiold d.e. og d.y. og bl.a. uthusene på sistnevntes Fossum
- Utkast, antagelig i det vesentlige realisert, til Niels Aalls Ulefos (ca. 1800)
- Antagelig Gulskogen ved Drammen for svogeren P.N. Arbo (ferdig 1804)
- Antagelig Floodgården i Porsgrunn for H. Möller (ca. 1811)
- Muligens også det samtidige Strömsbo ved Arendal for P. Herlofsen
- Etter flytningen til Christiania 1813/14 ant. S. Tåsen hvor han selv bodde (ferdig 1818)
- Annen fase av C.s arkitektvirksomhet har hovedsakelig bakgrunn i hans stilling som Statens bygningsinspektør i Christiania med omegn fra 1817: Ombygning av Oslo Bispegård (1817–21)
- Muligens påbygning av prof. Niels Treschows Bellevue på Tøyen ved Christiania (1820)
- Prosjekt til rikshospital og fødselsstiftelse i Christiania (1820 og 1825), sistnevnte utført med endringer av arkitekt Chr. H. Grosch
- Eksteriør på Det militære sykehus samme sted ved dets forandring til rikshospital (1826)
- Ombygning av stortingslokalene i Katedralskolen i Christiania (1822)
- Ombygningsarbeider i Paleet i Christiania (1823–27)
- Korrektur av kirketegninger innsendt til Kirkedepartementet 1819–22, bl.a. tegninger og planer til Stoksund, Verran, Laudal, Holum og Åmli kirker
Litteratur
- Berg, Arno, Christian Collett som arkitekt, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok 1954, s. 47–66 (ill., litteraturliste)
- Aslaksby, T., En forsinket hilsen ved et 150-års jubileum, St. Hallvard, 1977, s. 49
Arkivalia
- Aslaksby, T., Skiensfjord-klassisismen. Bygningsstil i handels- og produksjonsmiljøene mellom Ulefoss og Langesund ca. 1800 - ca. 1850, Universitetet i Oslo, 1977, høsten, mag. avh., manuskript
- Eldal, J. C., Kirkebygging på landet 1814–1880 og Linstows typetegninger, bd. 2, register s. 129,, Universitetet i Oslo, 1978, våren, mag. avh. manuskript
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.