Schavenius eide gård og grunn i Christiania og tok borgerskap samme sted 1714. Han la i 1722 fram kalkulert forslag til større arbeider i Vår Frelsers kirke, som det imidlertid ikke fantes midler til å gjennomføre. En Anders Peppers enke sier at hennes mann «hadde lat Mons. Claus Scavenius Staphere det malede Gevant over Prædikestolen» for 24 rdl. Store rester av dette ble funnet under restaureringsarbeidet 1948. Schavenius hadde også malt skyer på veggen bak alteret, og det er mulig at han har utført det lette luftige skymaleriet i hvelvet. Rælingen kirke fikk i 1713 et kontrafei «antagelig av Schavenius innkjøpt av prost Theiste». Det er nå forsvunnet. Et maleri av nattverden fra altertavle ca. 1718, Lunder kirke i Sokna, er derimot bevart, og ifølge skriftlige kilder utført av S.
maler
Claus Schavenius
Faktaboks
Claus Schavenius
- Født
- 1672
- Død
- 1744, Christiania
- Virke
- maler
- Familie
-
Sønn av Margrethe Clausdatter Molschou og Niels Jensen Schavenius
Gift 1) i 1713 med Karen Johannesdatter Lønegren; 2) i 1721 med Magdalene Lund (1695–1765)
Litteratur
- C. W. Schnitler, Malerkunsten i Norge i det 18de aarhundre, (Kristiania, 1920, s. 107
- Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 139
- Arno Berg, Vår Frelsers kirke, St. Hallvard, 1933, s. 74–76
- D. Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo, 1940, s. 172, 210, 215, 299 (ill.)
- R. Hauglid, Akantus, Oslo, 1950, bd. 2, s. 52, 58
- Weilbach, København, 1952, bd. 3, s. 134
- S. Og H. Christie, Akershus. Norges kirker, Oslo, 1969, bd. 2, s. 147, 388
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.