I 1889 slo Halleland seg ned i Haugesund som byens første høyskoleutdannete arkitekt. Han opprettet privatpraksis, og hans arkitektur kom i stor grad til å prege bybildet. Hallelands produksjon omfattet privatboliger, forretningsbygg og offentlige bygninger. I dag kan ca. 30 hus fra perioden 1889–1928 tilskrives ham, men sannsynligvis har han vært arkitekt for mange flere. Før århundreskiftet arbeidet Halleland innenfor en tyskpreget historisme, men de enkelte bygninger fikk ofte et personlig preg slik vi for eksempel ser det i den representative villaen Strandgt. 92 (1889). I Vår Frelsers kirke (1899–1901) er særlig interiøret bemerkelsesverdig. Elementer fra tavkirkearkitekturen er i taket smeltet sammen med østlig innflytelse og utformet i overensstemmelse med jugendstilens vilje til dekorasjon. Også Vordeneset kapell (1905) er sterkt inspirert av stavkirkearkitekturen. I perioden 1901–04 var Halleland arkitekt for rehabiliteringen av Utstein kloster. Under et opphold i Ålesund 1904–06 i forbindelse med byens gjenoppbygning etter brannen, gikk han over til en mer konsekvent jugendstilsarkitektur. Han tegnet 12 bygninger i Ålesund, blant annet Kongens gt. 1 . Hallelands senere produksjon i Haugesund karakteriseres ved en særpreget bruk av jugendornamentikk på fasadene og en utstrakt bruk av hjørnetårn, for eksempel villaen Strandgt. 96 (1916). Mot 1920-årene kombinerte Halleland ofte en klassisistisk bygningskropp med jugendstilens ornamentikk. Svært mange av Hallelands bygninger er oppført i pusset mur og kvaderstein, og takene er nesten uten unntak tekket med skifer. Hallelands arkitektur kom til å få betydelig innflytelse for den mer anonyme, folkelige byggeskikk.
arkitekt
Einar Halleland
Faktaboks
Einar Halleland
- Født
- 26. juni 1860, Haugesund
- Død
- 20. desember 1944, Haugesund
- Virke
- arkitekt
- Familie
-
Sønn av kjøpmann Gudmund Halleland og Caroline Amalie Leire
Gift i Tyskland i 1887 med Olga Habenicht (1864–1940)
Utdannelse
- Eksamen fra Trondheim tekniske læreanstalt 1882
- praksis hos Stadskonduktøren i Trondheim 1882-83
- utdannet som arkitekt ved den tekniske høyskolen i Hannover 1883-85
Stillinger, medlemskap og verv
- Medlem Bergen Arkitektforening 1929-34
Utførte arbeider
- I Haugesund når ikke annet er nevnt. Privatbolig, Strandgt. 92 (1889)
- Bolig og forretningsgård, Strandgt. 174 (1891)
- Privatbolig, Haugevn. 11 (1892)
- Vår Frelsers kirke (1899-1901)
- Privatbolig, Sørhauggt. 224 (1902)
- Vordeneset kapell, Skjoldastraumen (1905)
- Haugesund telefonselskap, Haralds gt. 161 (1907)
- Privatbolig, Strandgt. 225 (1907)
- Det gamle elektrisitetsverket (1908)
- Sjømannsforeningen, Skjoldavn. 1, (1908)
- Det gamle postkontoret, Torgbakken 2 (1911)
- Bolig og forretningseiendom, Haralds gt. 75 (1911)
- Godtemplarenes hus, Skåregt. 77 (1912)
- Handelsstandsforeningen, Strandgt. 178 (1912)
- Havnaberg skole, Haralds gt. 225 (1912)
- Haugesund kretsfengsel, Skillebekkgt. 10 (1912)
- Stolt Nilsens rederikontor, Haralds gt. 87 (1913)
- Bolig og forretningseiendom, Kirkegt. 171, (1913)
- Bolighus med håndverksbedrift, Strandgt. 47 (1914)
- Villa, Strandgt. 96, (1916)
- Villa, Havnaberggt. 12, (1916)
- Bolig og forretningseiendom, Kirkegt. 163, (1917)
- Bolighus, Sørhaugsgt. 215 (1915-20)
- Sjøhus for Steffen Staalesen, Hasseløy, (ca. 1916)
- Årdal nye kirke, Hjelmeland, (1919)
- Villa, Karmsundgt. 264 (1928)
- I Ålesund 1904-06: Apotekergt. 4
- Løvenvolds gt. 7
- Kirkegt. 7
- Skaregt. 2 og 9
- Grimergt. 3
- Kongens gt. 1
- Korsegt. 6
- Storgt. 30
- Nygt. 3
- Sorenskriver Bulls gt. 1
- Kongens gt. 5a
Litteratur
- TU, 1894, s. 381
- TU, 1902, s. 134
- TU, 1905, s. 442
- Haugesund Dagbladet, 11.11.1910
- Alstad, O., Trondhjemsteknikernes matrikkel, Trondheim, 1916
- Halvorsen, L., Haugesund i 50 år, Stavanger, 1916, s. 96, 99, 100
- Byggekunst, 1922, s. 39-45, 142-43
- Haugesund Dagbladet, 25.06.1930
- Haugesund Dagbladet, 30.04.1937
- Østensjø, R., Haugesund 1835-1895, Haugesund, 1958
- Lexow, J. H., Utstein Kloster etter reformasjonen, Stavanger Museum årbok 1961, s. 108, 109
- Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 266, 296
- Verd å se i Rogaland, Stavanger, 1975, s. 115
- Haugesunds Avis, 24.06.1977
- Rogaland, Oslo, 1979, s. 474, Bygd og by i Norge
- Buch, C. E., Holdninger bak sveitserbyggeskikken, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok 1979, s. 75 (ill.)
- Tvinnereim, H. S., Arkitektur i Ålesund 1904-07, Ålesund, 1981, Ålesund Museum Skrift nr. 13
- Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5 s. 92 (ill.)
- Kors og kirke, Haugesund, 1982, menighetsbladhefte 2
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.