Gjennom sine lærere og første arbeidsgivere kom Barstad i kontakt med den nordiske senfunksjonalismen, myket opp med en nasjonal tradisjonsbevissthet. Han begynte som fagutøver i en gullalder i norsk interiørarkitekturs historie, da nordiske formgivningsidealer og kvalitetskrav under betegnelsen Scandinavian Design ble toneangivende i europeisk sammenheng. Barstad tok tidlig del i brukskunstbevegelsens tverrfaglige og yrkesfaglige arbeid. Ved å delta på Foreningen Brukskunsts høstmønstringer i Kunstnernes Hus og på internasjonale utstillinger oppnådde Barstad en faglig modenhet, som raskt plasserte ham blant våre dyktigste interiørarkitekter, en stilling han siden har befestet.
Barstads virksomhet spenner over alle interiørarkitekturens fagområder, fra innredning til formgivning av innbo med hovedvekt på offentlig miljø og møbeldesign. Som innreder har han hatt viktige oppdrag både for offentlige myndigheter og det private næringsliv: sykehus og sykehjem, kontorinnredning, hotell og restauranter, skoler, privatboliger og representasjonslokaler. I forbindelse med større innredningsoppdrag har Barstad tegnet møbler som senere er blitt serieprodusert.
Barstads interiører utmerker seg ved en naturlig og nøktern eleganse som et resultat av gode planløsninger, sikker fargesans og strenge krav til den enkelte interiørkomponents kvalitet og bruksegenskaper. Hans stil er lavmælt og saklig. I møbelarkitekturen kommer denne saklighet til syne gjennom enkle og hensiktsmessige løsninger, god materialbruk, stødige og logiske konstruksjoner, det hele forenet i et kraftfullt og fornuftig formspråk. Barstad bygger sin møbelarkitektur på tradisjonelle former og konstruksjoner. Visse stolmodeller som for eksempel G (1964) og Merkur (1969) med enkle former og solide understell viser slektskap med engelske 1700-talls møbler. Det samme gjelder Apollo (1963) med stigeformet ryggløsning, en bymessig utgave av jærstolen. Andre kjennetegn er åpne konstruksjoner hvor tekstil og stopp spiller en underordnet rolle. Heltre utgjør hovedmaterialet. Barstad har også laget møbler i stål og bøytre. På utstillingen Design in Scandinavia 1954–57 deltok Barstad med en stol i stål og laminat.
Sett under ett, fremstår likevel Barstads møbelarkitektur som tradisjonell i ordets gode betydning. Hans møbler har et håndverksmessig utgangspunkt, et møbels utformning bestemmes ikke av produksjonstekniske og transportøkonomiske hensyn på bekostning av bruksmessige og estetiske krav. Likevel har hans møbler vist seg godt egnet for serieproduksjon. Mange av modellene fra 1950- og 60-årene er fremdeles i produksjon. Dette skyldes ikke minst et tidløst formspråk og gode bruksegenskaper. Seks av hans modeller kom med blant Møbelskjønn 1978s 100 godkjente stoler.
