Nebelong kom til Norge 1840 for å assistere H. F. D. Linstow i arbeidet med kongeboligen i Christiania. Han var fra samme år og fram til sin avreise fra landet i 1853 lærer ved Den kgl. Tegneskole. Nebelong fortsatte sin lærergjerning på kunstakademiet i København fra 1853, ble medlem der 1855, bygningsinspektør i København 1856 og titulær professor 1860. Han hadde både i Norge og senere i København privat arkitektpraksis ved siden av sine andre oppgaver. Nebelong var virksom i Norge i en periode da vi hadde få profesjonelle arkitekter, samtidig som landet fikk et stadig voksende økonomisk grunnlag for at privatpersoner kunne benytte seg av arkitekters tjenester. Private arbeider har imidlertid ikke satt like mange spor etter seg i alminnelig tilgjengelige kilder som de offentlige. Nebelong hadde færre oppgaver for det offentlige enn sine samtidige kolleger, og derfor vil en oversikt over Nebelongs arbeider måtte basere seg på tilskrivninger ut fra stil eller tradisjon. Vi må også regne med at han har utført langt flere arbeider enn de vi vet om i dag. Selv for kirkearbeider har det eksistert en viss usikkerhet idet Nebelong har vært tilskrevet æren for Polmak kirke i øst-Finnmark. Det er likevel lite trolig at han tegnet denne, men hans navn er knyttet til kirken gjennom en betenkning han avgav som medlem av Tegneskolens direksjon, idet direksjonen var Statens konsulent i kirkebygningsspørsmål. Sikkert belagt er Kroer kirke i Akershus (1852). Denne laftede og panelte langkirken med vesttårn, kronet av en karakteristisk takrytter med kors over, dannet grunnlaget for hans typetegning for en kirke i tre tegnet senest 1853, og utsendt av Kirkedepartementet 1860 (ikke 1854). Typetegningen innfører en rekke dekorative elementer som ikke finnes i den prunkløse Kroer kirke. Den eneste kirke oppført etter typetegningen er Deset kirke i Østerdalen (1867). Nebelong laget også en typetegning til en enskipet langkirke av sten med blanding av romanske og gotiske trekk, utgitt samtidig med trekirketegningen. Hans viktigste kirkearbeid var restaureringen av Heddal stavkirke (1849–51), som ble skarpt kritisert i sin samtid, særlig av J. C. Dahl. De rent kunstneriske aspekter ved arbeidet rager heller ikke særlig høyt. Den negative vurdering som har klebet ved det Nebelong gjorde i Heddal skyldes også at de tekniske løsninger viste seg å være uheldige. Det er dessuten usikkert hvilke deler av arbeidet som bør tilskrives Nebelong og hvilke den stedlige byggeleder, dansken P. Hansen. Betrakter man imidlertid restaureringen ut fra dens samtidige forutsetninger, dvs. som det første restaureringsarbeid av en kirketype man visste svært lite om, fremtrer verket i et mer forsonlig lys. Gjennom et ønske om å skape et for klassisismen typisk enhetlig kirkerom, eksponerer Nebelong også stavkirkens konstruktive elementer i større grad enn det tidlige 1800-talls interiør hadde gjort. Som profanarkitekt står Nebelong klart i en Schinkel/Hetsch-tradisjon, der arbeidene dels er senklassisistiske, dels preget av den gryende romantikken. Til den første gruppen hører hans bygård ved Karl Johans gate i Christiania, oppført for professor Christen Heiberg i 1842. Dette var en tre-etasjes murbygning, der bare dør- og vindusomramningene, etasjeskillebåndene og gesimsen stod fram fra den glattpussede veggen. Maltheby i Akersgaten (ferdig 1844), en av Christianias første leiegårder, har en tilsvarende karakter. For Heiberg tegnet antagelig Nebelong også Heibergløkken på Tøyen, delvis i utmurt bindingsverk, der romantiske innslag begynner å gjøre seg gjeldende, for eksempel i form av utkragede tak som varsler den kommende sveitserstil. Enda nærmere denne stil ligger de portbygninger og gartnerhus Nebelong tegnet for konsul Niels Bache i Drammen 1850. Samme år stod Tollpakkhuset i Christiania ferdig, et verk i upusset tegl. Nebelong hentet også inspirasjon fra moderne München-arkitektur. Klarest ser vi dette i Rosenkrantz gate 7, Oslo (opprinnelig Nissens gutteskole, 1847), som er tegnet i en florentinsk senmiddelalderstil slik Friedrich von Gärtner benyttet den til bygninger i Münchens Ludwigstrasse. Tilsvarende elementer finnes også i Kommandantboligen på Akershus, men denne ligger i sitt hovedpreg nærmere det som må oppfattes som Nebelongs hovedverk, lystslottet Oscarshall på Bygdøy. Dette anlegg, som består av en portfløy liggende ved Frognerkilens strand, hage med utsiktspaviljong og fontener og en tre-etasjes hovedbygning i pusset tegl med oktogonalt trappetårn og tilstøtende én-etasjes spisesalsbygning, har i ettertid blitt sterkt beundret. Dette skyldes nok først og fremst realiseringen av et helhetlig kunstnerisk program som et «hjem for norsk kunst». Betrakter vi arkitekturen isolert, hva vi med stor rett kan gjøre all den stund slottet ble konsipert før ideen om den kunstneriske utsmykning kom til, reduseres den til en habil, men slett ikke nyskapende prestasjon. Nebelong hentet mange av sine former fra Schinkels Schloss Babelsberg, og det noe uforløste i formuttrykket reflekteres i den variasjon av stilbetegnelser som har vært brukt på bygningene. De har vært kalt «engelsk sengotikk i tysk tapning», men i tillegg kommer sør-europeiske elementer som den åpne loggia mot hagesiden. En nøktern vurdering av Nebelongs produksjon plasserer ham som dyktig til å anvende de former som var i alminnelig bruk i samtidens Europa, men med begrenset selvstendig skaperkraft. Som ren eklektiker fremstod han i Alunverket (1848), oppført for Lorentz Meyer i Grønlia ved Christiania. Her har han ubeskjedent laget en kombinasjon av Linstows kongebolig og Grosch’ universitet. Nebelongs kanskje betydeligste prestasjon er møblene til Oscarshall. Han var også virksom som formgiver på andre felt, blant annet for enkelte av våre jernverk. Selv følte han etter hvert de norske forhold for trykkende. Han hadde vansker med å få utbetalt honoraret for Oscarshall. I 1853 tok hans «Ulyst til at opholde sig iblandt Graastenene» overhånd, og han vendte hjem - til en beskjeden plass i dansk arkitekturhistorie. Utdannelse Elev av Gustav Friedrich Hetsch i København, først ved dennes tegneskole og fra desember 1833 på Det Kgl. Kunstakademi til 1839/40 Stipender, reiser og utenlandsopphold Statens reisestipend Studieopphold i Tyskland 1843 Stillinger, medlemskap og verv Medlem direksjonen Forening til Norske Fortidsminners Bevaring 1844–50medlem direksjonen Den kgl. Tegneskolemedlem Nasjonalgalleriets innkjøpsnemnd fra 1842medlem kunstakademiet, København fra 1855, titulær professor fra 1860 Priser, premier og utmerkelser Lille sølvmedalje 1838 og store sølvmedalje 1839, Kunstakademiet i KøbenhavnNeuhausenske premie for oppgaven Et badeværelse 1839 Utførte arbeider I Oslo når ikke annet er nevnt. Karl Johans gt. 31 (1842, senere revet)Bokbinder Hoppes gård i Karl Johans gt.Leiegården Maltheby, Akersgt. 65 (1843–44)Gravmonument over forfatteren Mauritz Hansen, Kongsberg kirke (støpejern, 1844, tegningen senere modifisert til typetegning)Gjerde rundt Wedel-monumentet på Bygdøy (støpejern, 1845)Utgravninger klosterruinene på Hovedøya (1845–47)Lungegårdshospitalet for spedalske, Bergen (1845–49, brent 1853)To broer til hagen på Bygdø Kongsgård (1846)Tollpakkhus i Christiania (1846–50)Nissens gutteskole (i dag Oslo Håndverks- og Industriforening), Rosenkrantz gt. 7 (1847, påbygd 1918–19)Wergelandsvn. 25 (1847)Lystslottet Oscarshall med møbler og innredning for kong Oscar I, Bygdøy (1847–52)Hovedbygning Alunverket i Grønlia for Lorentz Meyer (1848, revet 1877)Hovedbygning og økonomibygning Bærums Verk for baron Harald Wedel Jarlsberg (1848)Restaurering Heddal stavkirke (1849–51)Portstuer og gartnerbolig til konsul Niels Baches Fløia, Drammen (1850)Hovedbygning Rønnerud gård, Jevnaker (ca. 1850)Kroer kirke, Akershus (1852, brent 1924)Deset kirke, Østerdalen etter typetegning (1867, noe ombygd 1903)Bergens Museum (1862–66, innviet 1867, utvidet 1898)Arbeider tilskrevet N.: Løkken Fagertun for Frederik Stang (revet)Heibergløkken, Tøyen for professor Christen Heiberg (ca. 1845)Bertelosten, Parkv. 27 (ca. 1845, ofte tilskrevet H. F. D. Linstow)Rosenborg, Drammensvn. 60 ca. 1850, ombygd av Heinrich Ernst Schirmer, revet)Lille Uranienborg, Uranienborgvn. 9 c (1851, revet 1930-årene)Ovner for Bærums VerkProsjekter: Uranienborg, villa i Uranienborgstrøket (1840)Tangen kirke, Drammen (1845)Ombygging Vår Frelsers kirke (1846)Ny hovedbygning Lysekloster gård, Os i Hordaland (1848)Konkurranseutkast Trefoldighetskirken (1849)Paviljong på Dronningberget, BygdøyFor arbeider i Danmark: se Weilbach Kunstnerleksikon, København 1949, bd. 2, s. 438 Utstillinger Kollektiv/Separat/Gruppe Den kulturhistoriske utstilling i Kristiania, 1901For utstilling i Danmark, se Weilbach Kunstnerlesikon Eget forfatterskap Beretning om de paa Hovedøen ved Christiania i løbet af sommeren 1845 foretagne Udgravninger,Forening til Norske Fortidsminners Bevarings Aarsberetning, 1845, s. 6–7Beretning om en reise til Hitterdal, Forening til Norske Fortidsminners Bevarings Aarsberetning, 1849, s. 3–4Schirmer, H. E., Nebelong, Johan Henrik, Grosch, C. H., Udkast til Kirkebygninger, Christiania, 1854-1860, sammen med Litteratur Botten Hansen, P., Oscarshall, Christiania, 1853, s. 5[Chr. Holst], Beskrivelse over Oscarshall, Christiania, 1854, og senereGlückstad, Chr., Hiterdals beskrivelse, Christiania, 1878, s. 11Dietrichson, L., Adolph Tidemand. Hans liv og værker. Et bidrag til den norske kunsts historie, Christiania, 1878, bd. 1, s. 183, 188, 195, 197Dietrichson, L., Adolph Tidemand. Hans liv og værker. Et bidrag til den norske kunsts historie, (Kristiania, 1879, bd. 2, s. 4Dietrichson, L., De norske stavkirker, (Kristiania, 1892, s. 300Collett, A., Gamle Christianiabilleder, (Kristiania, 1893, s. 381Dansk biografisk lexikon, København, 1898, bd. 12, s. 149–50Brunchorst, J., Bergens museum 1825–1900, Bergen, 1900, s. 140, 151Beskrivende katalog over Den kulturhistoriske udstillings arkitektafdeling, (Kristiania, 1901, s.11Nielsen,, Y., Den gamle gaard, (Kristiania, 1903, s. 6Nordisk Familjebok, Stockholm, 1913, bd. 19, spalte 660Geelmuyden, C., Schetelig, H. (Red.), Bergen 1814–1914, Bergen, 1914, bd. 1, s. 331, 516Schetelig, H. (Red.), Geelmuyden, C., Bergen 1814–1914, Bergen, 1915, bd. 2 s. 678, 680 (ill.)Dahl, N. A., Aas herred, (Kristiania, 1916, s. 195 (ill.)Krogvig, A., Fra den gamle tegneskole, (Kristiania, 1918, s. 104, 118Bull, E., Akers historie, (Kristiania, 1918, s. 367Moe, W., Norske storgaarder, (Kristiania, 1920, s. 7, 51Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1924, bd. 17, s. 743Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 677Bugge, A., Arkitekten stadskonduktør Chr. H. Grosch. Hans slekt. Hans liv. Hans verk, Oslo, 1928, register s. 235Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bd. 25, s. 371Pedersen, I., Litt om tegne og arkitektundervisningen i Norge før høiskolens tid, Trondheim, 1935, s. 33Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 35, 39Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 2, register s. 309Bøgh, Gran (Red.), Et kultursentrum, Bergen, s. 96Weilbach Kunstnerlesikon, København, 1949, bd. 2, s. 438Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1949, bd. 10, s. 8–9Coldevin, A., Norske storgårder, Oslo, 1950, bd. 1, s. 220, 228Alnæs, E., Norske hus, Oslo, 1950, s. 259 (ill.), m.fl.Fisker, K., Millech, K., Danske arkitekturstrømninger 1850–1950, København, 1951, s. 52, 113 (ill.)Tschudi Madsen, S., To kongeslott, Oslo, 1951Berg, Arno, Bygdøy kongsgård, Oslo, 1952, s. 123, 128, 134–48 (ill.)Christie, S. M., Våre gravminner under klassisismen, Oslo, 1954, s. 66, 69 (ill.)Bugge, A., Heddal stavkirke, Oslo, 1954, s. 22, 31, 70, 88–97Hauge, Y., Den store komposisjon, St. Hallvard, 1955, s. 8, 12Groven, S., Restaureringa av Heddal stavkyrkje 1952–54, Årbok for Telemark 1955, (Skien, 1956, s. 99Smith øvland, D., Heddal stavkyrkje, Årbok for Agder bispedømme, 1955, s. 88St. Hallvard register bd., Oslo, 1956, s. 97Berg, Arno, Wergelandsveiens bebyggelse, St. Hallvard, 1956, s. 142–44 (ill.)Berg, Arno, Byens gamle vestkant, St. Hallvard, 1956, s. 176–77 (ill.)Kirkebøe, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 19Brinch, C., Fra Ekeberg og Grønlien i forrige århundrede, St. Hallvard, 1957, s. 167 (ill.)Berg, Arno, De ribbede monumenter, St. Hallvard, 1958, s. 33–34 (ill.)Christie, S., Christie, H., Østfold, Norges kirker, Oslo, 1959, bd. 2, register s. 356Hamran, U., Schinkel og Norge, St. Hallvard, 1960, s. 30–32Blix, E. S., To grensekirker, Vadsø, 1961, s. 13Alsvik, H (Red.), Bugge, A., Kongsberg kirke, Norske minnesmerker, Oslo, 1962, register s. 298Forening til Norske Fortidsminners Bevarings Årbok registerbd., Sarpsborg, 1963, s. 28, 354Berg, Arno, i Byborgernes hus i Norge, Oslo, 1963, s. 103–04, 106 (ill.)Christie, S., Christie, H., Akershus, Norges kirker, Oslo, 1969, bd. 2, register s. 407Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 167–71, 180, 185Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 230Thorson, O. W., Drammen, en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register s. 982Hjelde, G., Kavli, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register s. 439Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1973, bd. 14, spalte 140Salling, E., Kunstakademiets gullmedalje konkurrencer 1755–1857, København, 1975, s. 101, 119Woxholth, Y. (Red.), Norske storgårder og kulturskatter, Oslo, 1976, s. 102–03, 376–78 (ill.)Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s. 281Hjelde, G., Oscarshall, Oslo, 1978, register s. 167Kaldager, C. R., Akershus, Stavanger, 1979, s. 122–23 (ill.)Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 8, s. 497Brochmann, O., Bygget i Norge, Oslo, 1981, bd. 2, register s. 308Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 40, 51–52, 73–76, 94, 96, 364, 376 (ill.)Gunnarsjaa, A., Engh, P. H., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232Berlingske Tidende, 1871, nr. 55, nr. 58Byggekunst, 1931, s. 153Byggekunst, 1937, s. 45–46, 50 (ill.)Byggekunst, 1958, s. 115Morgenbladet, 1844, nr. 99, nr. 100, nr. 150, nr. 153Morgenbladet, 1848, nr. 29Morgenbladet, 1852, nr. 16Morgenbladet, 1860, nr. 127Teknisk Ukeblad, 1886, s. 87Teknisk Ukeblad, 1899, s. 313Teknisk Ukeblad, 1902, s. 25 Arkivalia Tschudi Madsen, Romantikkens arkitektur. En almeneuropeisk oversikt med spesielt hensyn til nygotikken, Universitetet i Oslo, 1950, s. 124, 184, 189–95, 198, 202, 223–25 (ill.), magistergradsavhandlingBjerkek, O. P., Vår Frelsers kirke og Trefoldighetskirken i Oslo, Universitetet i Oslo, 1977, register s. 371, magistergradsavhandlingEldal, J. C., Typetegningene av 1854–60 og deres forhold til utførte byggverk, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, 1978, manuskriptEldal, J. C., Kirkebygging på landet 1814–1880 og Linstows typetegninger, Universitetet i Oslo, 1978, bd. 2, register s. 129, magistergradsavhandlingHåndskriftsamlingen, Oslo, Universitetsbibliotekettegninger, Norsk Folkemuseums arkivAntikvarisk arkiv, Riksantikvaren