Schram ble innkalt som svenn fra København til Christiania i 1703. Han «hadde frekventert adskillige Steder og lært sin kunst i Hamburg.» Han søkte forgjeves borgerskap i byen. Fra 1709 skar han modeller til ovnsplater for Fritzøe Jernverk. Han skal også ha arbeidet for Hassel, Holden og Egeland jernverker 1710–13. Schram deltok som stukkatør på Akershus i 1719. Schram er en av de første bilthuggere som brakte det knekkede, tverriflede regence-båndet inn i Christianias treskurd. Schram skar en frodig akantus med en karakteristisk spiralaktig komposisjon, hvor rankene går ut fra et sentrum, ofte markert med en blomst. Bladrankene er tette med små butte fliker, englene har brede kropper og særpreget øyenparti. Schram var en hyppig benyttet kirkekunstner i området rundt Christiania og i Drammenstraktene.
stukkatør og
bilthugger
Johan Jørgen Schram
Faktaboks
Johan Jørgen Schram
- Virke
- stukkatør, bilthugger
- Virkested
- Christiania (Oslo)
- Familie
-
Gift med Kierstin Nielsdatter
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Altertavle Nesodden kirke (1715), samme sted 5 akantusfelter og antagelig lenestol
- Altertavle og døpefont i Nittedal kirke, antagelig i begynnelsen av 1700-årene
- Deler av altertavle i Asker kirke (antagelig 1724)
- Døpefont, altertavle og prekestol i Hakadal kirke, 1723–32
- Prekestol og døpefonthimling i Tune kirke, 1727–28 (Norsk Folkemuseum)
- Forandret altertavle i Røyken kirke 1723
- Attribuert til S.: konsollbord (Drammens museum), skap fra Nesodden kirke (privat eie)
- Representert med ovnsplatemodeller fra Fritzøe Jernverk, 1709–10 og 1721, samt iflg. Nygård-Nilssen også fra Hassel, Holden og Egeland, 1710–13: Stavanger museum, Norsk Folkemuseum, Bergens museum, Drammens museum, Dansk Folkemuseum, Lyngby og København, Herning-museum, Hjørring museum, Rosenborg Slot, København, Nationalmuseum, København, Randers museum, Aarhus museum, Nordiska museum, Stockholm
Litteratur
- Fett, H., Bilthuggere i Kristiania omkring år 1700, Oslo, 1903, s. 10
- Øverland, O. A., Bilthuggere og snedkere, Aftenposten, 14.07.1903
- Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1927, bd. 31, s. 124
- Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 73
- Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 2, register s. 310
- Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, bd. 3, register s. 374
- Weilbach, København, 1952, bd. 3, s. 171
- Christie, S., Christie, H., Østfold. Norges kirker, Oslo, 1959, bd. 1, s. 150, 152, bd. 2 s. 228, 336
- Christie, H., Christie, S., Akershus. Norges kirker, Oslo, 1969, bd. 2, register s. 410
- Christie, S., Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo, 1973, bd. 2, s. 56, 181, 191
- Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 9, s. 641
- Norges kunsthistorie, Oslo, 1982, bd. 3, s. 216, 222, 269
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.