Etter arkitekteksamen og en tid med oppmålingsarbeid i Sverige, var Sand ansatt ved Ingeniørvåpenet i et halvt år og arbeidet med boliger for forsvaret. Hun var ansatt ved Centralbankens arkitektkontor, hos arkitektene August Nielsen og Harald Sund i Oslo og ved Akers reguleringsvesen. Fra 1928–38 hadde Sand egen arkitektpraksis i Oslo.
Praksisen var basert på arbeid med mindre eneboliger, de fleste i Aker, og hytter. I 1938 tegnet hun våningshus for Annie Giæver i Skjervåg, Hamnes på Uløy i Troms. Reisen dit ble bestemmende for hennes senere engasjement og innsats i gjenreisningsarbeidet i Nord-Troms etter krigen. Sand reiste nordover sommeren 1945 og ble en drivende kraft i gjenreisningsarbeidet. Hun ledet flere mindre arkitektkontorer, i Lyngseidet, Kåfjord, Nordreisa og Burfjord. I 1952 flyttet Sand til Tromsø og var deretter Husbankens distriktsarkitekt i Nord-Troms fram til 1966. I Tromsø tegnet og oppførte hun blant annet egen bolig (1952), et eksperimenthus for utvikling av kjellerløse bolighus. Sand har engasjert seg i boligsaken ut over det rene prosjekteringsarbeid og var medarbeider ved utstillingen Vann til husmødrene, Østkantutstillingen, Oslo 1939. Hun var medarbeider ved Oslo Byes Vels boligundersøkelse fra starten i 1942. Sand var den første kvinne med full arkitektutdannelse fra Norges Tekniske Høyskole.
