Hilt begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole bare 16 år gammel. Læretiden hos Torbjørn Alvsåker og Wilhelm Rasmussen gav ham en grundig skolering i naturalistisk fremstilling som danner grunnlaget for hans eget lett stiliserte formspråk. Hilt debuterte på Høstutstillingen 1935 med blant annet et guttehode i kleberstein som med sin enkle, sluttede form og dekorative stilisering er karakteristisk for hele Hilts produksjon. Stinius Fredriksen fikk knyttet Hilt til skulpturhytten ved domkirken i Trondheim 1936. Hans første oppdrag var 14 anfengerfigurer hugd i kleberstein (1937–38), som med sin enkle, nesten primitive form, utgjør et originalt bidrag til kirkens utsmykking. Den samme primitive form finner vi i Pike med blomst i håret (kleberstein, 1938, Stavanger Faste Galleri).
Hilt ble arrestert i 1941 og satt i fangeleiren Falstad 1941–42. Under oppholdet ble Hilt knyttet til NKP, og hans engasjement i den kommunistiske bevegelse har hatt avgjørende betydning for Hilts senere virke og hans kunstsyn. Han flyktet til Sverige i 1942 og bodde i Stockholm til 1945. Her utførte han flere arbeider på oppdrag for den norske legasjon i Stockholm. På oppdrag av familien Wallenberg utførte han i samarbeid med Helge Thiis apostelfigurer til altertavle i Malmberget kirke (1944), og for Sveriges kommunistparti en byste av Martin Andersen Nexø til forfatterens 75 års dag (1944). I Stockholm hadde Hilt nær kontakt med blant annet maleren Alf-Jørgen Aas og den svenske billedhugger Liss Eriksson. Fra 1945 til -51 arbeidet ham i Trondheim. I 1947 var Hilt elev av Ossip Zadkine i Paris uten at dette gjorde seg direkte gjeldende i hans kunst. Et unntak er teakfiguren Pike med gitar (1948 Rolf Stenersens Samling). Fram til 1951 utførte Hilt skulpturer for Nidarosdomens vestfront, blant annet Fred (1945).
Hilt har utført fire krigsminnesmerker: Granittrelieff for Falstad konsentrasjonsleir som viser en eksekusjonspelotong som henretter tre patrioter (1945–46); bronsemonument over falne i NKPs landsstyre, hvor en ung mann reiser seg etter kampen i tillit til sosialismens uovervinnelighet (1948, Nordre gravlund, Oslo); minnesmerke i bronse over falne i Berlevåg (1964); minnebauta over falne idrettsfolk, med ti relieffer som omgir en bauta kronet av en urne (1948–53, Trondheim). For Horten har Hilt utført monumentet Appell (bronse 1947–50). En ung kvinne slår ut med venstre arm for å vise veien fremover. Av andre monumenter kan nevnes en bauta over Rudolf Nilsen (1954, Nordre gravlund), et monument over dikteren, musikeren og arbeiderpartipolitikeren K.O. Thornæs i Trondheim (1946–56). Det viser inntrykk fra Gunnar Jansons Garborg-monument. Et av Hilts mest vellykkede arbeider er den strengt stiliserte Pike med kurv, (bronse, 1969, Norges Bank, Drammen). I Ved vannposten (bronse, 1977, Tøyen sentrum) gir Hilt en miljøskildring fra det gamle Tøyen, satt i bevisst kontrast til de moderne bygningskompleksene som omgir det trange torget der gruppen står.
Trass i at Hilt har hatt mange monumentaloppdrag, blir hans navn først og fremst forbundet med intime skildringer av barn og ungdom, og portrettbyster. I Barnegruppe (bronse, 1959, AS Selvaag) er den skulpturale virkning basert på et abstrakt spill mellom markerte flater og volumer, som viser at Hilt innen grensene for et figurativt formspråk forsøker å tilgodegjøre seg erfaringer fra en mer abstrakt uttrykksform. Inspirert av Svein Visted begynte Hilt å arbeide med terracotta fra 1940, og har foruten et stort antall statuetter, utført portretthoder i dette materiale. I portrettene veksler stilen mellom en moderat naturalisme og en kraftfull dekorativ forenkling. Karakterfull er skildringen av en slitt gammel kvinne i Oline Å (1953, Bergen Billedgalleri, også bronse). Treffende, både hva gjelder portrettlikhet og karakteristikk, er bystene av skuespilleren Bjarne Andersen (bronse, Den Nationale Scene, Bergen) og forfatteren Inger Hagerup, som Hilt har skildret i en naturalistisk terracottabyste og i en mer stilisert byste i kleberstein.
Hilt har også utført enkelte treskulpturer der han på en ironisk måte har kommentert sider ved samtidens politiske liv.
