Noen malerier fra begynnelsen av 1890-årene med motiv fra det gamle Stavanger viser at Lange allerede før sin egentlige kunstutdannelse hadde oppøvd en viss dyktighet. Veiledning og inspirasjon har Lange ganske sikkert fått av sine slektninger Kitty Lange Kielland og Frida Hansen. Men først etter examen artium i 1895 og to års studier ved Universitetet i Kristiania begynte han sin regulære utdannelse som kunstner. Høsten 1897 drog Lange til Paris, hvor han ble elev av Jules Lefebvre og Toni Robert-Fleury ved Académie Julien fram til våren 1901. Figur- og komposisjonsstudier fra tiden viser at Langes akademiske legning og litterære interesser gled naturlig inn i det konservative miljøet ved akademiet. Men samtidig utførte han også landskapsmalerier i en friere naturalistisk stil. Således debuterte han på Høstutstillingen i 1898 med Sommernat paa Jæderen, et bilde som både i motiv og stemning viser tilbake til Kitty Lange Kielland. I Paris var det først og fremst symbolistmiljøet, særlig slik det artet seg i kretsen rundt Rose+Croix og dens leder Sar Péladan, som skulle få avgjørende betydning for Langes egen kunstneriske profil. Inntrykk fra den symbolistiske litteraturen ble viktigere for Lange enn den formale innflytelse fra det franske symbolistiske maleri. Langes bakgrunn i den naturalistiske tradisjon på den ene siden og i den mer mondéne symbolisme på den andre, gjør hans kunstneriske produksjon svært sammensatt. Stilistisk og emnemessig faller det naturlig å dele Langes produksjon i to hovedgrupper - maleriet i den ene, og raderinger og akvareller i den andre. Det var i fargeraderingene han nådde sine mest utpregede resultater, og det var også de som skaffet ham en viss berømmelse ute i Europa i tiden før 1. verdenskrig. I 1903 hadde Lange flyttet til Dachau ved München, og raderingene viser at inntrykkene fra den franske symbolismen her ble modifisert av den sør-tyske Jugendstil. Langes grafiske produksjon er svært begrenset. Men skjønt han bare utførte 9 fargeraderinger, alle i perioden ca. 1904–12, er disse så eksklusive og teknisk dyktig utførte at de inntar en viktig plass i norsk grafikks historie. Raderingene er strengt komponert, og den dekorative virkningen betones. Men det legges også stor vekt på den plastiske oppfatningen av enkeltfiguren: her kommer slektskapet med Max Klinger og Franz von Stuck klart tilsyne. Motivkretsen er utpreget litterær - bibelsk, mytologisk eller hentet fra samtidens franske litteratur. Spesielt var Gustave Flaubert viktig, og Langes raderinger Herodias og Salammbó, begge utstilt på Høstutstillingen i 1905, har hentet sine kvinneskikkelser fra Flauberts romaner ved samme navn. I de fleste av raderingene er de erotiske overtoner åpenbare. Han fremstiller gjerne kvinnen som bundet til sitt kjønn og sin sensualitet. Skjønt fremstillingene oftest har en tragisk dimensjon, er de som regel bevisst tvetydige. Lange har intet av den aggresjon man kan møte hos andre skandinaviske kunstnere i tiden, for eksempel Edv. Munch og August Strindberg. Lange oppnådde aldri noen virkelig anerkjennelse her hjemme, noe som nok både skyldtes hans aristokratiske arroganse og hans uvennskap med Jens Thiis. Imidlertid oppnådde han en rekke internasjonale priser for sine raderinger i årene like før 1. verdenskrig. Under 1. verdenskrig ble kobberplatene smeltet om til krigsindustrien, og Lange kom ikke senere til å arbeide med grafikk. I sine senere akvareller arbeidet han videre med motivkretsen fra raderingene, men formspråket ble nå friere. Ved overarbeiding og påklistring av papirbiter for å dekke hull i papiret, ble disse akvarellene ofte rene collager, en effekt Lange også utnyttet rent formalt. Lange testamenterte sine raderinger og akvareller til Stavanger Faste Galleri, som er den eneste offentlige samling hvor denne særegne kunstner kan studeres mer inngående. Langes erotisk ladede symbolistiske motivkrets hadde etter 1. verdenskrig mistet mye av sin aktualitet. Personlige vanskeligheter kom i tillegg. En lungeirritasjon ble under oppholdet i København under 1. verdenskrig feildiagnostisert som tuberkulose. Det tok Lange mange år å komme til krefter fysisk, psykisk og økonomisk etter den medisinske behandling han der ble underkastet. Den vanskelige politiske og økonomiske situasjonen i Tyskland gjorde at Lange levde under svært usikre forhold der i 1920- og 30-årene. I denne perioden var han en flittig korrespondent for norske aviser om politiske og kulturelle forhold i Tyskland. Mellom 1910 og -20 arbeidet Lange spesielt med tempera-maleri. Et hovedverk innen denne teknikken er St. Franciscus taler til pingvinene, hvis motiv er hentet fra Anatole France L’Île des Pingouins. Et annet tempera-maleri i stort format er Tang, en gjentagelse av en radering med samme tittel. Langes øvrige maleriske produksjon har en annen karakter. Den er i dag ikke særlig godt kjent; mye er gått tapt under verdenskrigene. Men både landskap, portretter og blomsterbilder er bevart, skjønt Lange ikke hadde noen stor produksjon. Miljøet i Dachau fikk betydning for hans maleriske utvikling; en stor kunstnerkoloni hadde en tid vært etablert der. For Lange fikk den betydelige landskapsmaleren Ludwig Dills kunst mye å si. Motivene ble gjerne oppfattet i grenselandet mellom det idylliske og det realistiske, og utført i en malerisk, gjerne lett abstraherende stil. Denne kommer klart tilsyne for eksempel i Torvet i Dachau, med sin sikkert gjennomførte teknikk. Som maler hadde ikke Lange samme styrke og originalitet som han hadde i sin grafikk. Noen av hans blomsterbilder har imidlertid en forbausende malerisk sjarm i sin fordringsløse enkelhet. Disse bildenes koloristiske og komposisjonelle dyktighet ble også lagt merke til i samtiden, for eksempel av den innflytelsesrike kritiker Jappe Nilssen. I 1944 ble Lange utvist fra Tyskland som «lästiger Ausländer». Først bodde han på Tau, så på Stord til ca. 1950, hvoretter han flyttet til Stavanger hvor han bodde til sin død. Utdannelse Académie Julien, Paris under Jules Lefebvre og Toni Robert-Fleury høsten 1897 - våren 1901 Stipender, reiser og utenlandsopphold Statens reisestipend 1916 og -17Opphold i Paris 1897–1901Dachau og München 1903–44, med lengre avbruddRoma 1909Bosatt i København ca. 1915–19, med kortere opphold i Norge, bl.a. i Ulvik, Hardanger 1916 og -17Bosatt i Dachau fra ca. 1920–44En rekke studiereiser til Norge i 1920- og 30-åreneflere studiereiser til Italia, bl.a. til Bressanone og Venezia 1936Bosatt i Norge fra 1944 Stillinger, medlemskap og verv Associe ved Société Nationale des Beaux-Arts fra 1907medlem kunstavdelingens komité, grafikkavdelingen, Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania Priser, premier og utmerkelser 1. premie norsk frimerkekonkurranse 1906 (3-øresmerke med flyvende måker, ikke utført)gullmedalje 2. klasse XI Internationalen Kunstausstellung, München 1913 (for grafikk)æresmedalje Panama-Pacific international exposition, San Francisco 1915 (for grafikk) Offentlige arbeider Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:Maleri (kopi etter Rubens) Stavanger domkirkeNasjonalgalleriet, Oslo, grafikkBergen BilledgalleriRolf Stenersens samling, OsloGalleri d'Arte Moderna, RomaGalleri d'Arte Moderna, VeneziaPublic Art Galleries, BrightonAngivelig representert i kobberstikksamlinger bl.a. i Dresden, Leipzig, München, Wien, Paris, Chicago og San FranciscoStavanger Faste Galleri, maleri og grafikk Utstillinger Separatutstillinger Stavanger Kunstforening, 1915Stavanger Kunstforening, 1917Stavanger Kunstforening, 1919Stavanger Kunstforening, 1923Stavanger Kunstforening, 1925Stavanger Kunstforening, 1928Stavanger Kunstforening, 1936Stavanger Kunstforening, 1941Minneutstilling, Stavanger Kunstforening, 1971 Kollektivutstillinger Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1920Bergens Kunstforening, 1920Bergens Kunstforening, 1952Art Institute of Chicago, 1926Oslo Kunstforening, 1973Høstutstillingen, 1898Høstutstillingen, 1900-1901Høstutstillingen, 1905-1906Stavanger Kunstforening, 1899Stavanger Kunstforening, 1903Stavanger Kunstforening, 1905Stavanger Kunstforening, 1917Salonen Paris, 19091. Graphische Ausstellung des Deutschen Künstlerbundes, Leipzig, 1907Biennalen, Venezia, 1907Biennalen, Venezia, 1909Internasjonal utstilling, Mannheim, 1907Tysk utstilling, Bremen, 1908Grafikk utstilling, Dresden, 1908München Secession, 1908München Secession, 1912Internasjonal utstilling, Roma, 1911Internasjonal utstilling, Roma, 1913Christiania Kunstforening, 1911Brighton, 1913XI Internationalen Kunstausstellung, KGL. Glaspalast, München, 1913Grafikk utstilling, Stuttgart, 1913Internasjonal grafikkutstilling, Leipzig, 1914Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914Panama-Pacific International Exposition, San Francisco, 1915Künstlergruppe Dachau, Dachau, 1919Jubileumsutstilling, Stavanger Kunstforening, 1925Interskandinavisk grafisk konst, Sveriges Allmänna Konstförening, Stockholm, 1931Rogalands kunst gjennom 100 år, Stavanger Kunstforening, 1965Stavanger sett med kunstnerøyne, Stavanger Kunstforening, 1975Jugendstil i Stavanger, Rogaland distriktshøgskole, 1978 Portretter Selvportrett (olje 1906, Stavanger Faste Galleri)Selvportrett som aldrende mann (olje, udatert, Stavanger Faste Galleri)Usignert tegning gjengitt i Tidens Tegn 1.9.1920Tegning utført av Ragnvald Jørgensen gjengitt i Bergens Tidende 29.1.1952 Eget forfatterskap L. hadde i tiden ca. 1925–40 en betydelig journalistisk virksomhet. Fra Tyskland skrev han om politikk, kunst og kultur, publisert bl.a.i Stavanger Aftenblad, Morgenbladet og Göteborgs Handelstidning. (Fullstendig oversikt mangler, følgende opplysninger er derfor svært mangelfulle.)I Stavanger Aftenblad, 26.09.1925I Stavanger Aftenblad, 12.12.1925I Stavanger Aftenblad, 06.02.1926I Stavanger Aftenblad, 13.02.1926I Stavanger Aftenblad, 20.02.1926I Stavanger Aftenblad, 27.02.1926I Stavanger Aftenblad, 24.04.1926I Stavanger Aftenblad, 09.05.1927I Stavanger Aftenblad, 07.11.1931I Stavanger Aftenblad, 09.01.1932I Stavanger Aftenblad, 01.07.1933I Stavanger Aftenblad, 15.07.1933Morgenbladet, 13.01.1934 Litteratur Willrich, E., Graphische Ausstellung des Deutschen Künstlerbundes, Deutsche Kunst und Dekoration, Darmstadt, 1907, s. 62, 78 (ill.)Pica, V., L'Arte Mondiale alla VII Esposizione di Venezia, Bergamo, 1907, s. 87, s. 126–27 (ill.)Pica, V., Le Acquaforti de Olaf Lange, Emporium, Bergamo, 1907, s. 153–56 (ill.)Nordisk Familjebok, Stockholm, 1911, bd. 15, s. 1136Verdens Gang, 11.01.1911Schnitler, C. W., i Aftenposten, 16.01.1911Thommessen, R., i Tidens Tegn, 22.01.1911The Standard, 15.03.1913Morgenbladet, 19.03.1913Aftenposten, 01.05.1913Aftenposten, 11.05.1913Morgenbladet, 23.05.1913Hansen Frida, i Aftenposten, 06.06.1913Tidens Tegn, 15.06.1913Aftenposten, 26.06.1913Tidens Tegn, 22.04.1914Norges kunst 1814–1914, (Kristiania, 1914, katalog JubileumsutstillingDethloff, H., Andersen, J., Norges frimerker 1855–1914, (Kristiania, 1915, s. 73 (ill.)Trask J. E. D., Laurvik J. Nilsen(red.), Catalogue de Luxe of the Department of Fine Arts Panama-Pacific international exposition, San Francisco, 1915, bd. 2, registerDagbladet, 31.07.1915Stavanger Aftenblad, 17.11.1915Ingolv, J., i Stavanger Aftenblad, 07.12.1915Jacobsen August, i Stavanger Aftenblad, 10.12.1915Holter,K., i Stavanger Aftenblad, 06.11.1917Holter,K., i Stavanger Aftenblad, 10.11.1917Stavangeren, 11.11.1917Lange,A. J., Slektebok over en fra Holsten til Norge indvandret slekt Lange, (Kristiania, 1917, s. 80Stavanger Aftenblad, 22.10.1919Tidskrift för Konstvetenskap, Lund, 1919, bd. 4, s. 173 (bibliografi)Verdens Gang, 21.08.1920Verdens Gang, 24.08.1920Konow, K., i Aftenposten, 01.09.1920Øverland, A., i Dagbladet, 01.09.1920Soot, P. B., i Morgenposten, 04.09.1920Tidens Tegn, 01.09.1920Gauguin Pola, i Tidens Tegn, 07.09.1920Studentene fra 1895, (Kristiania, 1920, s. 140Aschehougs konversasjonsleksikon, (Kristiania, 1922, bd. 6, s. 619Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914, (Kristiania, 1924, bd. 2, s. 408Stavanger Aftenblad, 26.09.1925Ingebretsen, O. (Greve), Willums, O., Om grafisk kunst, Oslo, 1928, s. 96Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1928, bd. 22, s. 328Dressler,W. O., Dresslers Kunsthandbuch, Bildende Kunst, Berlin, 1930, bd. 2, s. 586Hennum, B., i Posthornet, Oslo, 1933, hefte 18Haug,K., i Aftenposten, 11.02.1935Stavanger Aftenblad, 12.02.1935Sinding Larsen,K., Norsk grafikk i det tyvende århundre, Oslo, 1941, s. 28 (ill.), 34Studentene fra 1895, Oslo, 1945, s. 56–57Solveig Kaurin og Olaf Lange, katalog Bergens Kunstforening 25. januar - 10. februar 1952 (Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv)Bergens Arbeiderblad, 26.01.1952Dagen, 26.01.1952Bergens Tidende, 29.01.1952Glambek, K., i Bergens Tidende, 05.03.1952Breivik,T., i Morgenavisen, 29.01.1952Hardeland, M., i Gula Tidend, 02.03.1952Stenseng, A., Harald Sohlberg, Oslo, 1963, s. 134Thiemann, C., Erinnerung eines Dachauer Malers, Dachau, 1964, registerHidle,G. S., Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger, 1965, s. 112, s. 114–17 (ill.)Stavanger Aftenblad, 11.02.1965Stavanger Aftenblad, 26.04.1965Stavanger Aftenblad, 10.06.1965Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 218Helliesen, I., i Stavanger Aftenblad, 22.05.1971Lange,M., i Stavanger Aftenblad, 17.09.1971Stavanger Aftenblad, 17.09.1971Riis, H., i Rogalands Avis, 17.09.1971Dagbladet, 06.04.1973Lange,M., Olaf Lange 1875–1965, 1973, katalog Oslo KunstforeningKunst og Kultur, 1974, s. 55Eggum, A., Rolf E. Stenersens gave til Oslo by - Akersamlingen, Oslo, 1974, s. 86 (ill.)Hidle, G. S. (Red.), Stavanger. Byen i billedkunsten, Stavanger, 1976, s. 25–26, 125–26 (ill.)E. Bénézit, Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 427Jugendstil i Stavanger, 1978, s. 6–7 (ill.), katalog Galleri Rudolph, Rogaland distriktshøgskole