Oscar Sivertzen

Under sin oppvekst i Nordfjordeid kom Sivertzen i kontakt med malerne Adelsteen Normann og Hans Dahl, og bestemte seg i 20-års alderen for å bli kunstmaler. Sivertzens tidlige malerier er preget av Kristian Zahrtmann. Spillemann i byen (1906, p.e.), viser inflytelse fra danske malere som Niels Bjerre og Fritz Syberg. I Stockholm kom Sivertzen i kontakt med marinemaleren K. Berz, som han malte sammen med i Blekinge og på Bornholm 1905 – 08. Sivertzen utførte da en rekke solfylte sjøstykker. I Stockholm sluttet Sivertzen seg i 1908 til kunstnergruppen De frie, der han stod lederen Artur Bianchini nær. Sivertzens malerier fra 1909 – 17 er preget av et romantisk natursyn, kraftige kontrastvirkninger i fargene og dekorative silhuetteffekter i formbeskrivelsen. Fargene er pålagt i avgrensede felt i en slags pointilistisk manér. Den svenske maler som betød mest for Sivertzen var Georg Pauli. Sivertzen bosatte seg i Trondheim i 1918, og hans kunst ble etter hvert mer oppløst i formen og preget av en skjematisk naturgjengivelse. Etter et opphold hos André Lothe gjorde Sivertzen enkelte forsøk i en mer nyklassisistisk retning, men oppgav snart dette. Årene 1927 – 29 bodde han i London og forsøkte å spesialisere seg på portretter malt i pastell. Etter hjemkomsten til Norge hentet Sivertzen sine motiver fra Trøndelag, fra midten av 1930-tallet også fra Gudbrandsdalen. En vesentlig del av hans sene produksjon består av portrettmalerier. Under sitt opphold i Paris 1920 – 21 fattet Sivertzen interesse for egyptisk kunst. Han mente å ha funnet konstruksjonsprinsipper i egyptisk dekorativ og bildende kunst, som han i 1927 – 29 utprøvde på et stort materiale i British Museum. Sivertzen rakk ikke å utarbeide noen samlet fremstilling av sine teorier, men publiserte en kort artikkel i 1929.