Ung ble utdannet i 50-årene. Han tilhører derfor en av de siste generasjonene som fikk sitt første kunstsyn ene og alene formet av den konservative skulpturtradisjonen som dominerte i etterkrigsårene. Men selv om Ung etter hvert distanserte seg fra denne formale og innholdsmessige tradisjonalismen, har han holdt fast ved menneskeskikkelsen som sitt viktigste motiv, modelleringen i pipeleire som sitt vanligste medium og bronsen som sitt hovedmateriale. Før separatutstillingen i Galleri Tanum i 1975, stilte Ung lite ut. På Høstutstillingene i 50- og 60-årene viste han vesentlig portretthoder, pikefigurer og motivet mor-barn. I disse årene laget Ung som regel mindre skulpturer. Disse har senere blitt bearbeidet videre og ført fram til statuer i naturlig eller overnaturlig størrelse. Som offentlig utsmykningskunstner debuterte Ung på tradisjonelt vis med en Rådyrgruppe (bronse 1955) til Vafos Brug. I 60-årene laget han flere grupper som fremstiller barn i lek med dyr. Gutt og hund II (bronse, 1962) er et tidlig eksempel på den friske øyeblikksskildringen, med kroppen i helspenn, som siden har blitt hans spesialitet. I den intime gruppen Ung familie (1960, Moss) eksperimenterte Ung med forenkling og summarisk formbehandling. Johanne Dybwad-monumentet (bronse 1957-61) ved Nationaltheatret i Oslo ble Ungs gjennombrudd som kunstner. Etter flere utkast samlet han seg om fremstillingen av en frontal og statisk figur. Skuespillerinnen står på en hellende plint som illuderer scenegulvet. Kappen omhyller skikkelsen. Med hodets dreining og hendenes konsentrerte ro spiller Ung på et lavmælt psykologisk register. Den gotiserende stiliseringstendensen røper dansk og fransk innflytelse fra henholdsvis Astrid Noack og Charles Despiau. Ung begynte allerede som nittenåring på Kunstakademiet (1952). Men det skulle ta ham mange år å utvikle den skulpturale stilen, den romantisk-dramatiske, som med tiden har blitt hans kjennemerke. Ungs produksjon kan deles inn i to stilfaser, før og etter 1970. Vendepunktet kom med det monumentale relieffet Diende mor (sement, 1968) til Blakstad sykehus. Her innførte Ung en ny og storlinjet figurasjon. I 1970 modellerte Ung krusifikset Korsfestet som bekreftet at han ville fortsette den figurative linjen til Per Palle Storm og Joseph Grimeland. Men i dette arbeidet, som etter en lokal strid ble plassert i Tasta kirke i Stavanger, formidles også et tragisk-individualistisk menneskesyn med tilknytning til den samme estetiske og kunstideologiske posisjon som Odd Nerdrum forfektet innenfor maleriet. For Ung innebar dette et krevende program, hvor et klassisk og realistisk formspråk skulle integreres med en romantisk holdning til motivet. Fonteneanlegget Kvinne og måker (utenfor Oslo Maskinistskole) stod ferdig i 1975. Endringen i formspråk og motivoppfatning forteller klart om Ungs nye stilvilje. Et utkast fra 1965 er poetisk og nesten sosialrealistisk. I det oppsatte anlegget er den nakne kvinneakten mer å oppfatte som en slags gallionsfigur. Innholdsmessig er dette en dreining fra anekdote til allegori, og på det formale planet kan man observere en overgang fra den dekorative til den detaljerte realisme. I senere monumentale arbeider konsentrerer Ung seg mer og mer om figurfremstillingen alene. Han reduserer helst alle ytre miljø- og tidsantydende faktorer. I de skulpturene som er beregnet for utendørs oppstilling, gjør Ung ofte bruk av løsninger hvor figurene monteres direkte på vertikale stenger. Slik løftes skulpturene opp over bakkenivået. Det fritt svevende er en skulptural problemstilling i Ungs kunst. Måkene i fontenen utenfor Oslo Maskinistskole er nettopp arrangert på denne måten. Samme opplegg er for øvrig benyttet i idrettsstatuen Målmann (bronse, 1969) utenfor Skienshallen, der målmannen strekker seg horisontalt ut etter ballen. Og i den versjonen av Svømmepiken (Nereide) som er å finne utenfor Horten Offentlige Bad (bronse, 1976), er løsningen med oppreiste metallstenger utnyttet på en koordinert og elegant måte, teknisk så vel som skjønnhetsmessig. Som stilromantiker er Ung seg bevisst sin egen kunsthistoriske orientering. Michelangelo og Bernini tjener som moralske forbilder. Men mer konkrete og praktisk anvendelige impulser henter Ung hos kunstnere i annen halvdel av 1800-tallet. Man kan således trekke en slektskapslinje fra nybarokkens utøvere, som for eksempel Jean Baptiste Carpeaux, via Auguste Rodin og den unge Gustav Vigeland og helt fram til Ung Det er særlig de mytologiske motivene som Ung lar seg inspirere av. Men også det emosjonelt ladede uttrykksregisteret, skulpturenes kompliserte stillingsmotiver og den erotisk-sensuelle atmosfæren, som man kan finne i disse kunstnernes verker, appellerer til U. I 1978 ble Ung tildelt 2. premie i konkurransen om et monument til plassen foran Oslo Konserthus. Kunstnerens hovedutkast, Euterpe I (nå oppstilt i Haugesund og Oslo), fremstiller musikkens muse. En ung kvinneskikkelse, i spenstig bevegelse fremover, omsluttes av en ring av flagrende gevanter. Utkastet ble nedstemt av juryens flertall med henvisning til at «tidskoloritten» ikke passet inn i det arkitektoniske miljøet. Hva man muligens overså, er at denne statuen i sin struktur er helt abstrakt: et diagonalkryss som er innskrevet i en tilnærmet sirkel. I kvinnestatuene Salome, Dansen og Mot lyset (alle bronse 1980) er de abstrakte kvalitetene, som brutte akser og balanse- og rytmeforhold ført enda et skritt videre mot perfeksjon. Den mer kantete modelleringen i avgrensede plan, som man for eksempel finner i Korsfestet fra 1970, blir for øvrig rundt 1980 erstattet av en langt mer flytende og organisk overflatebehandling. Ved siden av de oppadstrebende kvinnefigurene laget Ung i 1980 en historisk portrettstatue av Magnus Erlingsson til Etne kommune i Sunnhordland. Kongen hviler i traust kontrapost idet han skuer fremover. Noe av Ungs intensjon ligger i å gjengi almenmenneskelige følelser ved hjelp av menneskekroppen. Han legger vekt på å få fram uttrykkskraft i minespill, gester og kroppsholdning. I kjærlighetsgruppen Omfavnelse (bronse 1979) i Stavanger betones muskler, sener og enkelte kroppsdeler i den hensikt å la det fysisk ekspressive uttrykke en åndelig dimensjon i parets indre sjelsliv. Ved siden av sine større prosjekter har Ung skapt en rekke byster, relieffer og småskulpturer. I 1975 modellerte Ung fem medaljer til Nordisk Kunstmedalje Serie utgitt av det danske firmaet Anders Nyborg A/S. Ungs portrettbyste av Johanne Dybwad er gjengitt på et frimerke (1967) i design av Chrix Dahl. I 1977 begynte Ung å interessere seg for de grafiske teknikkene koldnålsradering og etsning. I tidsrommet fram til 1984 utførte Ung litt i overkant av 200 forskjellige motiver. Særlig har Ung vært opptatt av kjærlighetsrelasjoner. Det eksisterer en viss ikonografisk sammenheng og gjensidig vekselspill mellom Ungs grafiske og skulpturale virksomhet. I 1970-årene engasjerte Ung seg aktivt i kunstfaglige saker og i kunstpolitiske debatter. Som formann i Norsk Billedhuggerforening, på slutten av 70-tallet, deltok han fra starten av i de forhandlinger som ble ført mellom staten og kunstnerorganisasjonene om blant annet Vederlagsordningen og Statens garantiinntekt. Videre har Ung vært opptatt av å beholde og styrke Norsk Billedhuggerforenings uavhengige posisjon i forhold til de andre kunstnerorganisasjonene. Som ledende utøver og talsmann for et stilromantisk og etter hvert også postmodernistisk skulptursyn, inntar Ung en markant stilling i det norske billedhuggermiljøet. Utdannelse Privatundervisning i modellering under Elen Sofie Elster Christensen 1950Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under Torbjørn Alvsåker 1951Statens Kunstakademi, Oslo under Per Palle Storm 1952–55St. Martin's School of Art, London under Anthony Caro 1960 Stipender, reiser og utenlandsopphold Houens legat 1953Statens ettårige arbeidsstipend 1955 og -63Conrad Mohrs legat 1958 og -64Moltzaus legat 1957Lorch-Schives legat 1960Unge Kunstneres Samfunn arbeidsstipend 1964Statens 3-årige arbeidsstipend 1971Statens garantiinntekt fra 1977Studiereiser til Frankrike, Italia og andre europeiske land Stillinger, medlemskap og verv Overlærer (langtidsvikar) i Modellér I 1964-74, fast ansatt som overlærer samme sted 1974-75Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1967-69, medlem kontrollutvalget 1981-83Medlem Norsk Billedhuggerforening, formann 1976-79medlem Unge Kunstneres Samfunn, styremedlem 1954medlem Tilsynsrådet Kunstnernes Hus, Oslo 1967-69medlem Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1970-75medlem Den faste Jury 1973-75varaordfører Norges Kunstnerråd 1979juryformann ved konkurransen om Chr. Michelsen-minnesmerke 1980 Priser, premier og utmerkelser 1. premie i konkurransen Johanne Dybwad-monument, Oslo 1953–553. premie i konkurransen Dronning Maud-statue, Oslo 19571. premie i engere konkurranse fonteneutsmykning til Oslo Maskinistskole, Oslo 1962belønnet i konkurransen Haakon 7-statue, Oslo 1966–672. premie i konkurransen utsmykning av plassen mellom Biologibygningen og Odontologisk institutt, Universitetet i Oslo, Blindern 1972premiert i konkurransen utsmykning til Tveita, Oslo 19752. premie i konkurransen skulptural utsmykning på plassen foran Oslo Konserthus, Oslo 19781. premie i engere konkurranse utsmykning til Steinkjer rådhus 19811. premie i engere konkurranse Sonja Henie-statue, Frogner stadion, Oslo 1985 Offentlige arbeider Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:Rådyrgruppe, parkskulptur, Vafos Brug, Kragerø kommune (bronse 1955)Gunnar Johnson, byste, Oslo kommunale legevakt (bronse 1956)Bygningsarbeideren, statuett, til utst. Bygg Reis Deg, Oslo (bronse 1956)Avisgutten, statuett, Norske Avisers Landsforbund, Oslo (bronse 1958)Johanne Dybwad, forarbeid til monument, Drammen Teater og Den Nationale Scene, Bergen (begge bronse 1959)Frendetreet, statuett, Det Norske Skogselskap, Oslo (bronse 1960)Ung familie, gruppe, Tronvik borettslag, Moss (bronse 1960)Gutt og hund I, gruppe, Espelkampf, Vest-Tyskland, Notodden, Hellerasten skole, Oppegård kommune, Durud Borettslag, Bærum (alle bronse 1960)Johanne Dybwad, monument, ved Nationaltheatret, Oslo (bronse på granittsokkel 1957–61)Gutt og hund II, gruppe A/S Selvaagbygg, Holmenvn. 19, Oslo, byparken, Bergen, Snippen/Reissigers Plass, Halden, ved Hønefoss rådhus, Middelfart rådhus, Danmark (alle bronse 1962)Gutt og katt I, gruppe, Kolås Borettslag, Linderudsletta, Oslo (bronse 1963)Kvinne og måker, fonteneanlegg og skulpturer, Oslo Maskinistskole (Oslo teknisk-maritime skole), Etterstadsletta, Oslo (bronse 1965–75)William Andrew Farre, byste, Møllergaten skole, Oslo (bronse 1968)Diende mor, relieff, Blakstad sykehus, Asker (sement 1968)Målmann, idrettsstatue, Skienshallen, Skien (bronse 1969)Korsfestet, krusifiks med lendeklede, Tasta kirke, Stavanger (bronse 1970–72)Mor og barn, relieff, Emma Hjorts Hjem, Bærum, Fredriksborg Boligsameie, Oslo, Haugesund Kunstforening, fasaden (alle bronse 1970)Sammenkrøpet kvinnefigur, statue, Havforskningsinstituttet, Bergen (bronse 1971)Brødre, gruppe, Fellesbanken, ekspedisjonshallen, Oslo (bronse 1975)Gutt og katt II, gruppe, Ensliges Landsforbund, Oslo og Fredrikstad fylkessykehus (begge bronse 1976)Svømmepiken (Nereide), statue, Ankerskogen Svømmehall, Hamar (nedhengende fra taket i svømmehallen), Harstad Sentralsykehus (montert på skulpturalt laget tang og tare, utendørs) og Horten Offentlige Bad (montert på stiliserte metallstenger, utendørs) (alle bronse 1976)Madonna, relieff, Sonjatun helsesenter, Nordreisa, Troms fylke (bronse 1976)H.K.H. Prinsesse Märtha Louise og H.K.H. Prins Haakon Magnus, portrettstatuer, Skaugum (bronse 1976–77)Euterpe I, mytologisk statue, Haugesund rådhus, lukket forhall og Den norske Creditbank, hovedkontor, Oslo (begge bronse 1978)Odd Remen, byste, Riksteatret, Oslo (bronse 1979)Omfavnelse, gruppe, Rogaland distriktshøgskole, Ullandhaug, Stavanger (bronse 1979)Mot lyset, kvinnestatue, atriet i Steinkjer rådhus (bronse 1980)Dansen, kvinnestatue, Universitetet i Oslo, Blindern (bronse 1980)Magnus Erlingsson, historisk statue, foran Etne rådhus, Etne i Sunnhordland (bronse 1980)Klaus Egge, relieff nedfelt i bautastein, Vår Frelsers Gravlund, Oslo (bronse 1981)Eros og Psyke, mytologisk gruppe, Sognsvn./Thulstrups gt., Oslo (bronse 1982)Apollonia, kvinnelig halvfigur (skytshelgen), Universitetet i Kiel, Vest-Tyskland (bronse 1984)Leda og svanen, gruppe, Sheraton Hotel Oslo Fjord & Towers, Sandvika (bronse 1984)Nasjonalgalleriet, OsloHaugesund BilledgalleriRiksgallerietNorsk kulturrådOslo kommunes kunstsamlingerSkaugumA/S SelvaagbyggAlbanifondenDanmark,Herbert Mayer Collection, USA Utstillinger Kollektivutstillinger Høstutstillingen, 1954-1957Høstutstillingen, 1963-1964Høstutstillingen, 1967Høstutstillingen, 1969Høstutstillingen, 1970-1972Høstutstillingen, 1979-1981Høstutstillingen, 1983Sørlandsutst., 1974Unge Kunstneres Samfunn jubileumsutst., 195714 unge kunstnere, 196214 unge kunstnere, 196514 unge kunstnere, 1968Nordisk utst., 1964Vårutst., 1965Nordische Kunst heute, 196614 norska konstnärer, 1970Norsk skulptur, 1972Skulpturer fra de nordiske land, 1973Festspillene i Bergen, Norsk Billedhuggerforenings utst., 1979-1981Internasjonal kunstuke, 1981Ekely-utst., 1983 Portretter Selvportrett (byste, p.e.) gjengitt i Norske billedhoggere i dag, Oslo 1983, s. 160 Eget forfatterskap Kunst og kunstnere, 1970, nr. 2, s. 28–33 (ill. ved P. Ung)P. Ung i Aftenposten, 09.10.197622.06.1978P. Ung i Dagbladet, 07.03.1981P. Ung (red.): Skulpturer/Sculptures, 1983, katalog Litteratur Norsk kunstnerliv, 1960, s. 139 (ill.)Samtale med tre billedhuggere, Skule Waksvik, Per Ung, Arne Vinje Gunnerud, Kunsten idag, 1965, nr. 4 hefte 74 s. 20–42 (ill.)i Norsk kunst i dag, 1967, s. 74, 76–77 (ill.)Statens kunstakademi 60 år, 1969, s. 74Norsk skulptur i femti år, 1969, register s. 322 (ill.)Skulptur i Moss, 1970, upag. (ill.)Kunst og Kultur register 1910–1967, 1971, s. 137, 255Kunst og Kultur, 1971, s. 116 og 195Kunst og Kultur, 1973, s. 143Kunst og Kultur, 1975, s. 195Kunst og Kultur, 1978, s. 171, 173 (ill.) og 177Kunst og Kultur, 1980, s. 117 og 119 (ill.)Kunst og Kultur, 1981, s. 114Kunst og Kultur, 1982, s. 56, 243 (ill.) og 256Noen nyere utsmykninger i Oslo, Kunsten idag, 1973, 104. hefte, nr. 2, s. 10, 13 (ill.) og 64, (særnr. for Oslo kommune)Norges kunsthistorie, 1977, register (ill.)Østfold. Bygd og by i Norge, 1978, registerKunstnernes Hus 1930–1980, 1980, s. 120 (ill.), 227Elskov i et vinterland, Galleri Acanthus, 1981, (ill.), katalogAschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 12, s. 214–15 (ill.)Skulptur på A/S Selvaagbyggs boligfelter, 1982, upag. (ill.)i Norges kunsthistorie, 1983, bd. 7, register (ill.)i Norske billedhoggere i dag, 1983, s. 19 og 160 (ill.)Hvem er hvem, 1984, s. 559Aftenposten, 20.12.1955i Dagbladet, 07.04.1971i Aftenposten, 15.05.1975i Dagbladet, 22.05.1975Aftenposten, 06.10.1975i Aftenposten, 19.06.1978i Aftenposten, 24.06.1978i Verdens Gang, 08.11.1978i Aftenposten, 06.10.1979i Aftenposten, 09.11.1979i Dagbladet, 22.10.1979i Aftenposten, 22.11.1979i Dagbladet, 23.11.1979i Aftenposten, 09.02.1981i Morgenbladet, 14.02.1981i Arbeiderbladet, 19.02.1981i Aftenposten, 23.02.1981i Aftenposten, 28.09.1981Sandefjords Blad, 28.06.1982Ullern Avis, 02.07.1982i Aftenposten, 04.06.1983i Dagbladet, 13.09.1983i The Daily News, 28.09.1983Intervju med Per Ung, Studio A, Norsk rikskringkasting-Fjernsynet 1985