Rasmus Bersvendssønn Bårdstu

Bårdstu må ha fartet omkring i nabodistriktene og tatt lærdom av høyst ulike rosemalere og av svensk «dalmåleri». Han dekorerte interiører, skap, kister, stoler og mindre bruksting, også utenom hjembygden. Eget stueinteriør på Bårdstu ble malt i 1837 (rester bevart). «Nystuggun» på Stigran, dekorert i 1842, er bevart. En rekke fine dører etter ham finnes på setre og loft i Ålen. Bårdstu har nyttet kombinasjonen blåmarmorert fotpanel og gult øvre panel i interiøret, og dekker ofte møbelflater, listverk og karmer med en tomatfarget ådring. Marmoreringen er livlig, enkelte deler går nesten over til selvstendige dekorative enheter. Fargeutvalget er rikt, man kan også finne sort og hvitt som bunnfarger, og sammensetningene fører til ulike fargeuttrykk. Bårdstu viser også stor evne til å variere motivene, bruker gjerne ranker og utfører ornamentale og stiliserte vekstmotiv med særpreg og sikkerhet. Enkle landskap er derimot svakere i formen. Landskapsmaleriet er til forveksling likt utgaver i Nord-Østerdalen. Typisk for Bårdstu er å forsyne interiører, møbelstykker, boller o.a. med strofer og rim, som omhandler objektene. Tekstene, gjerne skjemtsomme, har han for en del forfattet selv, og han signerte dem ved å flette eget navn inn i dem. Grafisk tegning er velformet. Bårdstu har vært en av de mest produktive og interessante rosemalere i Øvre Gauldalen.