Hodalsgjelten vokste opp på øvre Støen i Tolga, men flyttet sammen med faren til Hodalen. I 1840-årene bodde Hodalsgjelten på Paulsgård i Tolga i en femårsperiode. Hodalsgjelten var en allsidig gårdbruker som ved siden av sin virksomhet som bygdekunstner også var postmester og skolelærer. Som rosemaler var han meget produktiv, antagelig hadde han fått sin opplæring av Sønvis O. Holemoen i Tynset. Hodalsgjelten var virksom i Tolga og de østre bygder nær sitt hjemsted i Hodalen. Her tok rosemalingen seg opp i 1840-årene, antagelig på grunn av Hodalsgjeltens virksomhet. Hodalsgjelten utførte her en rekke stuedekorasjoner. Fram til 1870-årene malte Hodalsgjelten mest blomsterornamentikk og landskaper mot rosa bakgrunn. Et eksempel på hans arbeide er stua på Prestlien (1870). Hodalsgjelten bygde på Østerdalens eldre marmoreringstradisjoner, men benyttet flere og lysere farger.
gårdbruker og
rosemaler
Simen Anderssøn Hodalsgjelten
Faktaboks
Simen Anderssøn Hodalsgjelten
- Født
- 1809, Tolga
- Død
- 1895, Hodalen
- Virke
- gårdbruker, rosemaler
- Familie
-
Sønn av gårdbruker Anders Simenssøn Støen (1770–1842) og Kari Amundsdatter Ryalen (1779–1868)
Gift 1) i 1834 med Gjertrud Estensdatter Hodalsøyen (1810–1840); 2) i 1842 med Johanne Olsdatter Paulsgård; 3) med Ingrid Olsdatter Holøyen (1823–1886)
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Interiørdekorasjoner i Tolga kirke (antagelig 1840-årene)
Litteratur
- Eggen, E., Tolga, Elverum, 1968, bd. 1, s. 350, 473–76
Arkivalia
- Kvilhaug, I. Reitan, Dekorativt interiørmaleri i hjemmene i Os og Tolga fra 1740- til 1840-tallet, Universitetet i Trondheim, 1980, s. 125, 166–67, 179, katalog s. 66, 73, 75 (ill.), dr. ing. avh.
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.