keisersnitt

Man skiller vanligvis mellom planlagte, også kalt elektive keisersnitt, og akutte keisersnitt. Ved akutte keisersnitt er det gått mindre enn åtte timer fra beslutningen om keisersnitt er tatt og til operasjonen gjøres.

69 prosent av alle keisersnitt er definert som akutte keisersnitt. Betegnelsen 'akutt' betyr derfor ikke at det nødvendigvis foreligger en situasjon med stor hast. Akutte keisersnitt graderes etter hastegrad:

• Prioritet 1 bestemmes og utføres så fort som mulig
• Prioritet 2 bestemmes og utføres raskt, innenfor et avtalt tidsrom, ofte 20–30 minutter
• Prioritet 3 bestemmes og utføres innen en viss tid, ofte én til flere timer

Keisersnitt utføres ved at det legges et snitt tvers over kvinnens mage, såkalt bikinisnitt. Snittet legges omtrent to fingerbredder ovenfor symfysen, den fremre forbindelsen mellom de to underlivsbeina i bekkenet. Bindevevshinnen som ligger over magemusklene spaltes også på tvers og løsnes fra musklene. Magemusklene deles så langs midtlinjen. Deretter åpnes bukhinnen.

Selve livmoren åpnes ved at det legges et snitt på tvers i den nederste delen. Så åpnes fosterhinnen, og hvis det er mye fostervann, strømmer det ut.

Kirurgen stikker hånden inn i livmoren og løfter frem den delen av fosteret som ligger nederst, hodet eller setet. Så løftes resten av barnet frem. Morkaken løsner av seg selv når livmoren trekker seg sammen etter at barnet er født, og tas ut gjennom den samme åpningen. Åpningen i livmoren blir sydd sammen med tråd som oppløses etter at såret har grodd, det samme skjer med bindevevshinnen og huden.

Ved et elektivt keisersnitt eller et akutt keisersnitt der hastegraden ikke er stor, blir det som regel brukt epiduralanestesi eller spinalbedøvelse. Hvis det haster med å få barnet ut, blir det ofte brukt full narkose (se anestesi), men spinalbedøvelse kan også brukes.

Tidligere ble snittet i huden lagt i midtlinjen, mellom symfysen og navlen. Eldre kvinner som er blitt forløst med keisersnitt, vil derfor kunne ha et loddrett arr på magen etter keisersnittet.

Elektivt keisersnitt utføres når det er risiko for komplikasjoner under fødselen, for eksempel ved forliggende morkake (der morkaken dekker livmormunnen), eller når et svangerskap bør avsluttes før det er mulig å få satt i gang rier. Det vil som oftest gjelde ved alvorlig svangerskapsforgiftning (preeklampsi), eller morkakesvikt der fosteret ikke får tilstrekkelig næring.

For trangt bekken er sjelden noen grunn til keisersnitt.

Akutte keisersnitt gjøres i hovedsak fordi det er mistanke om oksygenmangel hos fosteret under fødselen eller fordi riene er for dårlige, og fødselen går for langsomt.

I 1967, da Medisinsk fødselsregister ble opprettet, var hyppigheten av keisersnitt to prosent. Hyppigheten begynte umiddelbart å øke frem til 2005, da den lå på rundt 16 prosent. Senere har den holdt seg på dette nivået (FHI 2024).

Hva som er «riktig» hyppighet av keisersnitt, kan diskuteres. I alle land har det vært en tendens til økt bruk av keisersnitt, og enkelte steder ligger bruken svært høyt. Dette skyldes vesentlig at legene praktiserer defensiv medisin. Hjerneskader hos barn har feilaktig vært tilskrevet fødselen, og leger har ønsket å unngå erstatningssøksmål ved å foreta keisersnitt.

Det er en vanlig oppfatning at Julius Caesar (100–44 fvt.) kom til verden ved keisersnitt, men dette er trolig en misforståelse. Moren hans, Aurelia Cotta, som var 20 år gammel da hun fødte ham, levde helt til 54 fvt. Betegnelsen sectio caesarea går derfor tilbake til en feilaktig oversettelse av det latinske uttrykket caedere, skjære, som betyr «de som er skåret ut».

• fødsel
• graviditet

• Helsenorge.no: Keisersnitt
• Statistikk fra Folkehelseinstituttet: Medisinsk fødselsregister (MFR)