muskelsmerter – Store medisinske leksikon

Muskelsmerter er et samlebegrep for smerter, ubehag og ømhet i muskulaturen. Smertene kan være milde eller veldig sterke, og de kan vare i kort eller lang tid. Muskelsmerter forekommer i enkelte muskler (lokale muskelsmerter) eller i hele kroppen (generelle muskelsmerter). De kan gjøre det vanskelig å leve et normalt liv og bevege seg som vanlig.

Faktaboks

Også kjent som: muskelverk, myalgi

Årsaker

Det er mange mulige årsaker til muskelsmerter. Det kan være viktig å få klarhet i om smertene kommer plutselig eller har vart lenge, og om de bare er ett sted eller flere steder.

Akutte muskelsmerter

Plutselige (akutte) muskelsmerter kan skyldes:

overanstrengelse: Dette er vanlig etter trening eller annen fysisk aktivitet som gjør at musklene blir slitne og ømme (stølhet).
skader: En forstrekning eller annen skade på en muskel kan gi akutte smerter. Et eksempel er «kink i nakken» (akutt torticollis) som gir plutselige nakkesmerter og stivhet som gjør det vanskelig å vri hodet. Ryggsmerter (lumbago) kan også komme av akutte muskelsmerter. En sjelden, men alvorlig tilstand er rabdomyolyse, der muskelvevet brytes raskt ned etter veldig hard trening eller skader.
infeksjoner og febersykdommer: Sykdommer som influensa og andre virusinfeksjoner kan gi smerter i hele kroppen, inkludert musklene. Denguefeber er en sykdom en kan få i tropiske land og som kan gi veldig sterke smerter i muskler og ledd. Derfor kalles den også «break-bone fever» (knokkelknusende feber).

Kroniske muskelsmerter

Langvarige (kroniske) muskelsmerter kan skyldes:

normal aldring: Eldre mennesker kan oppleve stive og lett ømme muskler som en del av aldringen.
psykiske problemer: Stress, angst og depresjon kan føre til at musklene blir spente og vonde over lang tid.
fibromyalgi: Dette er en tilstand som gir langvarige smerter og ømhet i mange muskler i kroppen (generelle muskelsmerter).
polymyalgia revmatika (PMR): Dette er en betennelsesykdom som gir muskelsmerter og stivhet hos eldre. Smertene kan komme ganske raskt og bli kroniske hvis de ikke behandles.
myositt: Dette er en betennelse i musklene som kan komme av autoimmune sykdommer eller infeksjoner. Ved myositt er muskelsvakhet vanligere enn muskelsmerter.
trikinose: Dette er en sjelden infeksjon som gir akutte muskelsmerter.
bivirkning av medisiner: Noen medisiner, spesielt statiner som brukes for å senke kolesterol, kan gi muskelsmerter som en bivirkning.

Undersøkelser

Diagnostikken starter med en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Ved vanlige, forbigående muskelsmerter er det sjelden behov for mange undersøkelser. Men hvis legen mistenker at smertene kan komme av en annen sykdom, kan det være nødvendig med andre undersøkelser.

Blodprøver kan tas for å sjekke for betennelse, infeksjoner eller andre tegn på sykdom. Bildediagnostikk, for eksempel MR eller ultralyd, kan brukes for å se på muskler og andre strukturer.

Elektromyografi (EMG) er en undersøkelse som måler elektrisk aktivitet i musklene og nervene.

Vevsprøver (biopsi) kan i noen tilfeller være nødvendig for å undersøke muskulaturen nærmere.

Behandling

Behandlingen av muskelsmerter er i all hovedsak rettet mot den underliggende årsaken. Ved milde og nylig oppståtte smerter hjelper det ofte å ta det rolig og bruke milde smertestillende midler som paracetamol. Ved behov kan også betennelsesdempende medisiner (NSAID) brukes en kort periode for å lindre smerte og eventuell hevelse.

Hvis muskelsmertene skyldes en infeksjon, autoimmun sykdom eller annen medisinsk tilstand, vil behandlingen rettes mot denne sykdommen.

Fysioterapi kan hjelpe med å redusere smerte, styrke musklene, øke bevegeligheten og gi råd om hvordan man kan bruke kroppen riktig. Dette er spesielt viktig ved muskelstrekk, overanstrengelse eller langvarige smerter som ikke skyldes alvorlig sykdom. I noen tilfeller kan ergoterapi eller tverrfaglig rehabilitering være nødvendig for å hjelpe med å fungere bedre i hverdagen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Revmatologi

Øyvind Palm

Overlege i revmatologi, Dr.med., Oslo universitetssykehus