ČSV

Etter en lang periode med fornorsking ble 1970-tallet prega av samisk gjenoppblomstring. Samisk kultur og identitet skulle ikke lenger holdes skjult, men vises fram med stolthet. Dette sammenfalt med Altasaken, der samebevegelse og naturvernere stod sammen mot norske myndigheters planer om storskala vannkraftutbygging i Finnmark. I møtet mellom kultur og politikk ble symbolet ČSV skapt.

Symbolets opprinnelse kan spores tilbake til to tanaværinger: Anders Guttormsen (1908–1986) som var redaktør for den kristne samiskspråklige avisa Nuorttanaste, og lærer Johan Jernsletten (1940–2017). En viktig inspirasjon var protestene mot neddemming av samebygda Máze, som begynte i 1970.

ČSV fikk sin allmenne debut høsten 1972, da deltakerne på et seminar om samisk litteratur i Sirbmá i Tanadalen ble presentert for de tre bokstavene og invitert til å gi kreative forslag til hva denne «forkortelsen» kunne stå for. Forslagene ble mange – for eksempel Čájet sámevuođa («Vis din samiskhet»), Čájet sámi vuoiŋŋa («Vis samisk ånd») og Čiegus sámi veahka («Skjult samisk styrke»).

I kjølvannet av Sirbmá-seminaret ble ČSV spredt gjennom dikt, design, og artikler. Den samiske avisa Ságat, skriftserien Čállagat og kunstneren Hans Ragnar Mathisen var viktige for å gjøre folk oppmerksomme på fenomenet.

Etter hvert befesta ČSV seg som et symbol på at man avviste fornorskningas norm om å skjule sin samiskhet – nå skulle man i stedet vise sin samiskhet tydelig og med stolthet. De tre bokstavene var også et slagord under Altakampen, som nådde sitt høydepunkt i årene 1979–1982.

I løpet av syttitallet oppstod begreper som «ČSV-er» og «ČSV-bevegelsen» for å beskrive samer som var særlig aktive i kampen for samepolitisk endring. Alt etter hvor man stod politisk kunne slike ord være ment som hedersbetegnelser, eller det motsatte.

Under Fosenaksjonen (2023–2024) ble ČSV nok en gang tatt bredt i bruk som kamprop og symbol, denne gangen av aktivister som protesterte mot vindkraftverk som var satt opp ulovlig i samisk reindriftsland i Trøndelag.

Fremveksten av ČSV som kamprop kan sees i sammenheng med andre minoriteters slagord for stolthet og politisk endring på seksti- og syttitallet, slik som «Black Power» (afrikansk-amerikanere) og «pride» (LHBTI+), og ikke minst «Red Power» (amerikanske urfolk) – i løpet av syttitallet utvikla det seg nemlig sterke bånd mellom samiske og amerikanske urfolkspolitiske miljøer.

ČSV-begrepet har imidlertid helt fra starten av hatt en særegen flertydighet og kunstnerisk frihet innbakt i seg, noe som gjør at ulike mennesker har forstått det og brukt det på ulike måter. På grunn av denne «tøyeligheten» i form og innhold har ČSV blitt kalt «samenes første meme» (Ánde Somby under femtiårsjubileet for ČSV, Sirbmá, 2022).

Det er derfor ikke så enkelt å skulle oppsummere hva som ligger i «kjernen» av dette begrepet, men kanskje kan man si at å bruke ČSV er ei erklæring av at man vil kjempe for samisk kulturs overlevelse, og at man støtter kampen for at samene skal fortsette å eksistere som et eget folk.

• Alta-saken
• Fosen-saken
• samer

• Berg-Nordlie, Mikkel (2024) En kort introduksjon til samenes historie (Cappelen Damm Akademisk)
• Guttormsen, Andreas (1973): Čállagat I
• Kalstad, Johan Klemet Hætta (2012) «ČSV – sámi nationalisttaid dahje sámenašuvnnadoaimmalaččaid muitun.» Sámi dieđalaš áigečála 1-2023
• Mathisen, Hans Ragnar: ČSV-tresnitt (DigitaltMuseum)
• NRK Sápmi: ČSV 50-jagi: – Mii leat ain dás! (reportasje fra femtiårsjubileet)
• Olsen, Birgitte Wisur (2022): «En samebevegelse oppsto i Deatnogáddi: – Og spredte seg raskt til hele Sápmi.» Ságat 15.08.2022
• Stien, Laila (2000) «ČSV.» Ottar 4/2000
• Somby, Katri (2023) «ČSV – skriveøvelsen som ble samesakens mest radikale symbol.» Bårjas 2023