Et fideikommiss er i norsk sammenheng en stor eiendom eller formue som er bundet til én familie. Den norske grunnloven av 1814 inneholder forbud mot opprettelse av nye fideikommiss som stamhus, grevskaper eller baronier. Hensikten med forbudet var å hindre oppkomsten av en rikmannsklasse med arvelige rettigheter over en stor formuesmasse.
Sentrale begreper
Arverett og skifterett
fideikommiss
Et fideikommiss er en formuesmasse som i henhold til en arvelaters bestemmelse er bundet slik at hver innehaver bare har krav på avkastningen, mens formuen uminsket skal gå videre til neste ledd i en fastsatt arvegang.
Norges historie fra 1660 til 1814
grevskap
Et grevskap er et forvaltningsområde, opprinnelig styrt av en greve eller lensgreve. Det har vært to grevskap i Norge – Jarlsberg og Larvik. Disse to grevskapene utgjør i dag Vestfold fylke.
Adelsvesen
baroni
Et baroni er et forvaltningsområde, opprinnelig styrt av en baron. Det har vært ett baroni i Norge – Rosendal. Baroniet er i dag en del av Kvinnherad kommune.
Fast eiendoms rettsforhold
stamhus
Stamhus er fast eiendom og kapital som går i arv etter bestemte regler. Stamhusbesitteren kan ikke på egen hånd helt eller delvis overdra eller pantsette stamhuset, og fordringshavere kan ikke ta utlegg i det.
Fast eiendoms rettsforhold
majorat
Majorat er et stamhus eller en arvefølge til et stamhus slik at den eldste av de nærmeste arvingene får arven udelt. Det motsatte er minorat, der den yngste arvingen får den.
Adelsvesen
greve
Greve er en høyadelstittel, i rang nærmest over visegreve, baron og friherre. Den tilsvarende kvinnelige tittelen er grevinne.
Adelsvesen
lensgreve
Lensgreve var en greve som var innehaver av et grevskap. Lensgrevene hadde høyere rang enn øvrige grever.
Adelsvesen
baron
I Norge ble det utnevnt baroner fra 1277 til 1308. Senere ble det utnevnt baroner i 1678 og 1773, begge til baroniet Rosendal.
