Samisk, uralsk språkfamilie som blir talt i Norge, Sverige, Finland og Russland.
De ti ulike samiske språkene blir tradisjonelt klassifisert som en del av den finno-ugriske grenen av den uralske språkfamilien. De nærmeste språklige slektninger er balto-finske språk, som inkluderer estisk, finsk, ingrisk, karelsk, livisk, vepsisk og votisk.
Utbredelse
Det samiske språkområdet strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Grensene til språkene følger ikke riksgrensene. Nordsamisk snakkes i Norge, Sverige og Finland. Lulesamisk og sørsamisk snakkes i Norge og Sverige, pitesamisk og umesamisk snakkes bare i Sverige og er utdødde i Norge. Enarisamisk snakkes bare i Finland. Akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk snakkes bare i Russland, og skoltesamisk snakkes i både Finland og Russland (og tidligere i Norge).
Samiske språk
De ti samiske språkene kan deles inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Vestsamiske og den østsamiske hovedgruppen danner til sammen fire subgrupper: sør-, nord-, fastland- og kola-.
I internasjonal sammenheng er alle samiske språkene karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. De mest anvendte samiske språkene i Norge i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
Vestsamiske språk
- Nordsamisk brukes i Troms og Finnmark. Det største samiske språket, brukes av rundt 90 prosent av de samisktalende samene.
- Lulesamisk brukes i Nordland og deler av Sverige. Alvorlig truet.
- Sørsamisk brukes i Nordland, Trøndelag og Hedmark. Alvorlig truet.
- Pitesamisk. Utdøende, men brukes i noen grad i Nordland og deler av Sverige.
- Umesamisk. Utdødd i Norge, nær utdødd i Sverige.
Østsamiske språk
- Enaresamisk brukes i Enare kommune i Finland. Alvorlig truet.
- Skoltesamisk brukes i noen grad i Sør-Varanger og Nord-Finland. Alvorlig truet.
- Akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk ble brukt på Kolahalvøya. Utdødd eller nær utdødd.
- Kemisamisk ble brukt i Finland. Utdødd midt på 1800-tallet.
Skriftspråket
De første bøkene på et samisk språk kom på 1600-tallet. På 1600-1700- tallet ble samisk litteratur skrevet med samme bokstaver som norsk og svensk. På 1800-tallet kom en del nye bokstaver som er brukt for samiske språk men ikke de andre språkene brukt i de samme områdene (f.eks. norsk, svensk, finsk og russisk).
Gjennom tidene har det eksistert flere samiske rettskrivningsnormer. Dagens nordsamiske rettskrivning fra 1979 gjelder både i Norge, Sverige og Finland. Det er også utarbeidet offisielle rettskrivninger for lulesamisk og sørsamisk. Samisk ortografi ligger ganske nært talespråket. I nordsamisk skrives vokalene a, á, e, i, o, u, diftongene ea, ie, oa, uo. Samisk har flere konsonantlyder enn det finnes ordinære bokstaver i det latinske alfabet. Derfor skrives enkelte konsonanter som kombinasjoner av bokstaver eller som bokstaver med diakritiske tegn: č, som uttales [tʃ], đ [ð], ŋ, š [ʃ], ŧ [þ], ž [dʒ].
Ortografi
Seks av de samiske språkene har standardiserte skriftspråk: sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk og skoltesamisk bruker utvidede versjoner av det latinske alfabetet. Kildinsamisk og Tersamisk blir skrevet med et modifisert kyrillisk alfabet. De ekstra bokstavene som brukes i språkene med utvidet latinsk alfabet er følgende:
- Nordsamisk: Áá Čč Đđ Ŋŋ Šš Ŧŧ Žž
- Lulesamisk: Áá Ŋŋ
- Sørsamisk: Ïï
- Skoltesamisk: Áá Ââ Čč Ʒʒ Ǯǯ Đđ Ǧǧ Ǥǥ Ǩǩ Ŋŋ Õõ Šš Žž Åå Ää
- Enaresamisk: Áá Ââ Ää Čč Đđ Šš Žž
Språklige særtrekk
Nomen (substantiv, adjektiv, tallord og pronomen) bøyes i kasus og tall. Det er sju vanlige kasusformer og to tall, entall og flertall. Personlige pronomen bøyes dessuten i totall. Samisk har verken bestemt eller ubestemt artikkel og heller ikke grammatisk kjønn. Samisk er rikt på avledningsendelser, noe som har gjort det enklere å konstruere lett gjenkjennelige ord for nye begreper og gjenstander som det moderne livet har ført med seg. Samisk språkpolitikk er ganske puristisk, og man har gjennom aktiv bruk av media og skoleverk fått innarbeidet mange nye samiske uttrykk i dagligspråket fremfor bare å ta opp nye norske og utenlandske lånord i språket. Historisk er imidlertid en del av de gamle lånordene fra norrønt av stor interesse. Samisk er rikt på ord som beskriver natur, dyreliv, terrengformasjoner, snø og andre ting som har vært viktig i fangst- og jaktsammenheng. En del av disse begrepene holder nå på å gå tapt fordi livsformen er i ferd med å endres.
Trykket i samisk er alltid på første stavelse.
Samisk er et verbalt språk i den betydningen at det som kommunikasjonsmiddel er opptatt av verbet, av bevegelse. Fordi man fra stammen av ordet kan avlede flere betydningsendrende og -presiserende endelser, gir språket muligheter for nærmest uendelige variasjoner i f.eks. beskrivelsen av bevegelser. Eksempelvis betyr verbet njuikut 'å hoppe', uten nærmere presisering av hvordan en hopper. Njuiket betyr imidlertid 'å hoppe bare én gang', mens njuikkodit betyr 'å hoppe vedvarende'. Njuikestit er en ytterligere minimalisering av njuiket, da gjør man et lite hopp bare én gang, mens den tilsvarende betegnelsen for vedvarende hopping med flere påfølgende hopp, men dog i løpet av begrenset tid, heter njuikkodit. Også her kan en innsnevre både hoppene og tidsrommet de utføres innenfor ved f.eks. å si njuikulit, som på den ene siden betyr 'å gjøre noen raske hopp', men også 'å hoppe av sted'. Njuikkodastit er 'å hoppe med små hopp en bitte liten stund'. Njuikehit betyr både 'å få til å hoppe' og 'å hoppe opp etter noe', men det kan også ha en helt annen betydning, nemlig 'å pare seg', som beskrivelse av at hanndyret hopper opp på hunnen for å pare seg.
Språkenes stilling i Norge
I 1992 fikk sameloven av 12. juni 1987 tilleggsbestemmelser om bruk av samisk språk i Norge. Loven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og innenfor et nærmere definert forvaltningsområde er samisk likestilt med norsk i offentlig sammenheng.
Området omfatter de seks kommunene Deatnu/Tana, Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Unjárga/Nesseby, Porsangu/Porsanger/Porsanki i Finnmark og Gáivuotna/Kåfjord i Troms. I dette området sikrer loven retten til å bruke samisk i muntlig og skriftlig kontakt med offentlige organer. Alle elever i grunnskolen i samiske distrikter har rett til opplæring i eller på samisk. Utenfor samiske områder kan samiskspråklige elever få opplæring i samisk, når minst tre elever krever det. Samisk språkråd er et forvaltningsorgan under Sametinget som har ansvaret for å utvikle og bevare samisk språk i Norge.
Bokstaver
Bokstaver og bokstavuttaler i nordsamisk som skiller seg fra norsk.
| Typisk uttale på norsk | |
|---|---|
| á | som æ |
| c | som ts |
| č | som tsj |
| đ | som th i engelsk that |
| h | som h også etter vokal (johka) |
| i | normalt som i, men som j hvis etter vokal |
| ŋ | som ng i sang |
| o | som å |
| š | som sj |
| ŧ | som th i engelsk thing |
| u | som o i Oslo |
| z | som ds |
| ž | som dsj |
Utvalgt litteratur
- Sammallahti, Pekka (1998). "The Saami Languages". An Introduction. Karasjok: Davvi Girji OS.
- Morén-Duolljá, Bruce (2010). Bårjås 2010. "De samiske språkene: vakre, unike og uerstattelige", Drag: Báhko forlag.
- Scheller, Elisabeth (2010). Samernas språksituation i Ryssland.
- Multiethnica. Meddelande från Centrum för multietnisk forskning, Uppsala universitet 2010 (32).
- Nickel, Klaus Peter & Pekka Sammallahti (2011)."Nordsamisk grammatikk". Karasjok: Davvi Girji OS.