beringstredet
Beringstredet er et strede mellom Asia og Nord-Amerika som forbinder Polhavet med Stillehavet via Beringhavet. Stredets minste bredde er 92 km, og største dybde 60 meter. Midt i stredet ligger Diomedesøyene.
Beringstredet ble første gang passert av kosakken Semjon Ivanovitsj Dezjnjov i 1648, så av Vitus Bering i 1728 og James Cook i 1778. Cook fastslo at Beringstredet skilte Asia og Amerika.
Overflatestrømmer i Beringhavet.
I nederste kant av figuren er Alaskastrømmen skissert med fiolette piler som peker vestover. En del av vannmassene finner veien mellom øyene i Aleutene og inn i Beringhavet, for så å snu østover igjen langs kontinentalskråningen på nordsiden av Aleutene. Når de møter kontinentalsokkelen, snur de nordvestover mot Sibir. Deretter snur mestedelen sørover og danner Kamtsjatkastrømmen (blå piler mot sørvest) eller resirkulerer i Beringhavet. En mindre del snur nordover og danner Anadyrstrømmen som finner veien inn i Polhavet. De røde pilene markerer Alaska-kyststrømmen. De blå pilene nord for Beringstredet markerer Sibir-kyststrømmen, som ved sterk nordavind tar veien sørover gjennom stredet.
Gjennomstrømningen i Beringstredet påvirker i sterk grad forholdene i Tsjuktsjerhavet og Polhavets overflatelag. Den er også viktig for den globale ferskvannsbalansen og den termohaline sirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC).
Da havnivået er litt høyere i Beringhavet enn i Polhavet, går strømmene for det meste nordover gjennom stredet. På østsiden av stredet, fra juli til desember, går det en relativt varm og fersk kyststrøm. Den kalles Alaska-kyststrømmen og er cirka 10 kilometer bred og 40 meter dyp. På vestsiden av stredet opptrer en sørgående kyststrøm mer sporadisk i forbindelse med sterk nordavind.
Hovedstrømmen gjennom stredet kalles Anadyrstrømmen som er en forgreining nordover av Beringstrømmen. Beringstrømmen er i sin tur forgreiningen av Alaskastrømmen som finner veien inn i Beringhavet, og følger kontinentalskråningen østover og deretter nordvestover rundt dyphavbassenget i Beringhavet. Volumtransporten nordover gjennom stredet er størst om sommeren, om lag 1,1 Sv (1,1 millioner kubikkmeter per sekund). Om vinteren er den redusert til halvparten.
Fra oktober–november, når sjøtemperaturen har sunket til -1,7 °C, som er frysepunktet til vannet i stredet, begynner sjøisen å danne seg, og stredet er islagt til juni.
Under istidene sto havet så lavt at Beringstredet ble tørt og det ble en landbro, kalt Beringia, hvor dyr og mennesker kunne vandre mellom Asia og Amerika. Det betyr også at forbindelsen mellom Stillehavet og Polhavet var stengt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.