Bolivia

Bolivia preges av stor variasjon i topografi og natur. Den vestligste delen av landets geografi utgjøres av Andesfjellene, som har sin største bredde nettopp i Bolivia. Mellom Andesfjellenes hovedkjeder ligger høysletten Altiplano på cirka 3600–4000 meter over havet. Videre østover finnes dalene som utgjør overgangen fra høyfjell til lavland. Her ligger flere av de største byene, og det drives jordbruk. Den østlige delen av landet består av slettelandskap som i nord går over i regnskogen Amazonas.

Klimaet varierer fra tropisk klima i lavlandet til vintre med kuldegrader på høysletten og snø på høyfjellene. Plantelivet varierer tilsvarende, med en enorm artsrikdom i regnskogen, daler med mye jordbruk og goldt høyfjellslandskap. På grunn av klimaendringene er Bolivia mer utsatt for tørke og flom og isbreene smelter.

• Les mer om Bolivias geografi, Klima i Bolivia, Planteliv i Bolivia og Dyreliv i Bolivia.

Før kolonitiden hørte høylandet og de høyereliggende dalene til Inkariket og var bebodd av quechua- og aymara-folket. Det tropiske lavlandet var bebodd av ulike urfolksgrupper. Med spanjolenes ankomst ble etter hvert mestisene, en blanding av urfolk og europeere, en av de største demografiske gruppene.

I en folketelling i 2012 identifiserte 41 prosent seg som tilhørende en av landets 37 urfolksgrupper. De største gruppene er quechua og aymara, med en rekke mindre grupper i lavlandet. 58 prosent oppgav at de ikke har tilhørighet til urfolksgruppene. Tallene varierer noe mellom ulike undersøkelser og over tid, fordi spørsmålene og kategoriene som brukes er ulike.

• Les mer om Bolivias befolkning og søramerikanske urfolk.

Bolivia er en flernasjonal stat med president som statsoverhode og regjeringsleder. Grunnloven fra 2009 definerer staten som flernasjonal og anerkjenner gjennom dette de ulike urfolksgruppene.

Politisk var Bolivia fram til 2005 en av Latin-Amerikas mest ustabile stater. Siden uavhengigheten i 1824 har landet hatt 16 forskjellige forfatninger og om lag 200 utenomkonstitusjonelle regjeringsskifter. Revolusjonen i 1952 gav mer makt til arbeidere og bønder, men det var fremdeles store økonomiske og kulturelle forskjeller mellom by og land, fattig og rik. Evo Morales, som representerte (MAS), ble valgt til president i 2005 og satt helt fram til han ufrivillig måtte fratre i 2019. Etter ett år med en midlertidig regjering ledet av Jeanine Añez, vant Luis Arce (MAS) valget i 2020.

Bolivia var offisielt et katolsk land, men etter den nye grunnloven av 2009 er Bolivia nå en sekulær stat.

Bolivia er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, dessuten av Organisasjonen av amerikanske stater og den latinamerikanske handelsorganisasjonen ALADI.

• Les mer om Bolivias politiske system og Bolivias forsvar.

Området rundt Titicacasjøen og dalene opp mot Altiplanoet var en del av Inkariket og er derfor historisk knyttet til Peru og Ecuador. I kolonitiden ble området styrt av den spanske kongens utsending i Lima og området ble derfor kalt Alto Peru, på norsk høy-Peru. Befolkningen i lavlandet var ikke en del av Inkariket.

Koloniseringen skjøt fart da det ble funnet rike sølvforekomster i Potosí. Spanjolene kontrollerte jordområdene, og urfolk ble fratatt jord og utsatt for tvangsarbeid i jordbruket. Uavhengigheten fra Spania førte først og fremst til bedring for den rike eliten som ikke lenger måtte betale skatter til Spania, men ikke for urfolk. Først i 1952 ble en del av godseiernes jord gitt tilbake til urfolk, men fremdeles er jordfordelingen skjev og en betent politisk sak.

Bolivia hadde en betydelig kystlinje mot Stillehavet, men mistet den i krig med Chile i 1884.

Bolivia har vært preget av motsetninger mellom ulike økonomiske interesser, regioner og politiske ideologier. Den største endringen i nyere tid er valget av Evo Morales som president og hans dramatiske avgang.

• Les mer om Bolivias historie før 2000 og Bolivias historie etter 2000.

Selv om Bolivia er rikt på naturressurser og har opplevd økonomisk vekst med økte råvarepriser på 2010-tallet, er landet blant de fattigste i Sør-Amerika. Bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger i 2022 var på 9684 USD.

Bolivias næringsliv er lite utviklet, og har blitt hindret av faktorer som kapitalmangel, et hjemmemarked uten særlig kjøpekraft og en svakt utviklet infrastruktur. Utvinning av mineraler og naturgass står for størstedelen av landets offisielle eksportinntekter. Landbruket er den viktigste økonomiske sektoren.

Den ulovlige framstillingen av og handelen med kokain drives i stort omfang og bidrar til at den svarte økonomien i landet er stor.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Bolivia og Mynt, mål og vekt i Bolivia.

Urfolks kultur og tradisjoner var lenge undertrykt og sett ned på i Bolivia, men dette endret seg etter innføringen av ny grunnlov i 2009. En økt anerkjennelse og stolthet over urfolks tradisjoner kan man blant annet se på klesbruk, kunst, musikk og bygningsstil.

Bolivias kultur er et resultat av blanding mellom de mange kulturelle tradisjonene hos urfolksgruppene, innflytelsen fra Spania både under og etter kolonitiden og globaliseringen de senere tiårene. Musikken fra Andes er et eksempel på blanding av ulike tradisjoner, der den spanske gitar, den gitarlignende charangoen fra aymara- og quechua-kulturene, panfløyte og fløyter fra før kolonitiden, quena, blir brukt sammen. Under de bolivianske karnevalene kan en se musikere og dansere med klær og musikk preget av både urfolksgruppers og europeiske tradisjoner. Mest kjent er karnevalet i Oruro, som er oppført på UNESCOs liste over verdens immaterielle kulturarv.

94 prosent av bolivianske ungdommer fullfører ungdomsskolen, og 82 prosent fullfører videregående opplæring (2021). Utdanningen i Bolivia skal være interkulturell og tospråklig og legge vekt på både urfolks språk og kultur og arven etter spanjolene. Både staten og private aktører tilbyr utdanning, helt fra grunnskole til universitetsnivå.

Bolivianske medier, som under diktaturene var underlagt sensur, består av både statseide og private medier. Avisene El Diario (konservativ) og La Razón (sentrum-venstre) er viktige og utgis i La Paz. Landet har en rekke TV- og radiostasjoner, de fleste kommersielle, som sender på spansk, aymara og quechua.

• Les mer om Skole og utdanning i Bolivia, Musikk i Bolivia og Bolivias litteratur

Det er få politiske og handelsmessige forbindelser mellom Bolivia og Norge. Norge har ingen ambassade i landet, men er representert ved honorær generalkonsul i La Paz. Den bolivianske ambassaden som betjener Norge ligger i London.

De fleste nordmenn som bor i Bolivia driver med misjon eller bistand. Noen bolivianere kom til Norge som politiske flyktninger på 1970- og 1980-tallet.

Bolivianske myndigheter har vært i Norge for å se hvordan de kan legge opp til at staten skal få kontroll over olje- og gassressursene, samtidig som en kan få utenlandske investorer og ekspertise til landet. Tidligere president Evo Morales besøkte Norge i 2010, og ble da en av få statsledere som har besøkt Sametinget i Karasjok.

• Latin-Amerika
• Sør-Amerika

• UDs reiseinformasjon om Bolivia
• CIA World Factbook om Bolivia
• FN-Sambandet om Bolivia