Erika Fatland er en norsk forfatter og litteraturkritiker.
I løpet av ganske få år har hun etablert seg som en av Norges mest markante yngre sakprosaforfattere, og hun kombinerer faglig innsikt med formidlingsevne på et høyt nivå. Særlig har hennes reiseskildringer fra landene tilknyttet det tidligere Sovjetunionen åpnet opp et ganske ukjent landskap for norske lesere.
Fatland er gift med forfatteren Erik Fosnes Hansen.
Fatland vokste opp i Ølen i Vindafjord kommune. Hun gikk på videregående skole i Lyon og i Helsingfors, og studerte sosialantropologi ved Københavns Universitet og Universitetet i Oslo. Hun behersker flere språk, blant annet russisk.
Feltarbeidet for mastergraden hennes i sosialantropologi foregikk i Beslan i Nord-Ossetia, der hun intervjuet overlevende, pårørende og vitner etter skolemassakren i 2004. Dette arbeidet skulle senere danne grunnlaget for en bok.
Hennes første bok var barneboken Foreldrekrigen, illustrert av Per Dybvig, i 2009. Det er en absurd komisk fortelling om Amanda på ti år og hennes opplevelse av foreldrenes skilsmisse.
I Englebyen. Historier fra Beslan (2011) viser Fatland for alvor sitt talent for å gjenfortelle kompliserte og dramatiske historier i et journalistisk preget, «lett» språk. Massakren ved Skole 1 i Beslan i september 2004 kostet 333 menneskeliv, hvorav 186 var barn, og etterlot minst 800 skadete. Tittelen Englebyen viser til gravlunden for de drepte etter massakren.
«Hva skjedde etterpå?» er det bærende spørsmålet i denne boken, der Fatland viser til det politiske og kulturhistoriske bakteppet for situasjonen i Nord-Ossetia, samtidig som hun bruker seg selv og sine subjektive opplevelser for å skape nærhet til fortellingen. Boken ble nominert til Brageprisen i 2011 og er solgt til Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland.
Hennes neste bok, Året uten sommer, er også en fortelling om overlevende og pårørende etter en massakre. Hun intervjuet personer som ble rammet av terrorangrepene på Utøya og i Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Boken fremstår i dag som en grundig, om enn ganske fragmentarisk oppsummering, skrevet i en tradisjonell dokumentarisk stil. Fatland måtte også kjempe om oppmerksomheten mot profilerte forfattere som Åsne Seierstad og Aage Storm Borchgrevink, som begge utga bøker om 22. juli-tragedien omtrent på samme tid. Fatland fokuserer bevisst mest på de berørte, og relativt lite på gjerningsmannen Anders Behring Breivik. Boken inneholder i tillegg en del systemkritikk mot politi og andre myndigheter som sviktet når det gjaldt å trygge samfunnssikkerheten. Den fikk også med seg konklusjonene til Gjørvkommisjonen.
Forfatterens mest interessante grep er likevel at hun også tar for seg andre massedrapsmenn, deriblant Timothy McVeigh, som sto bak den såkalte Oklahoma City-bombingen, og Ted Kaczynski – kjent som Una-bomberen. Hun intervjuer eksperter og prøver å finne ideologiske forskjeller og likheter mellom såkalte ensomme ulver og skoleskytere. Jakten på Anders Behring Breiviks ideologiske inspirasjonskilder bringer henne i tillegg til Malta og den såkalte Tempelridderordenen. Også Året uten sommer ble solgt blant annet til Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland.
I 2014 utga hun Sovjetistan, og først nå kan vi kanskje si at Fatlands egenart som forfatter kommer til sin fulle rett. Her står hun på skuldrene til en stolt tradisjon innenfor norsk sakprosa, nemlig reiseskildringene, og tilfører denne tradisjonen sitt personlige og profesjonelle preg. «Sovjetistan» er en samlebetegnelse på landene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan, alle lite kjente destinasjoner for de fleste norske lesere eller reisende. Men disse tidligere sovjetstatene som ble selvstendige i 1991, har alle en lang og fargerik historie å vise til.
Fatland er en uredd og åpen reisende; bare det at hun reiser alene som kvinne i disse landene er oppsiktsvekkende nok i seg selv. Men hun har evnen til å komme i kontakt med de forskjelligste mennesker hun møter på sin vei, og hun praktiserer sin sosialantropologiske innsikt på en smidig og imøtekommende måte. Samtidig favner hun vidt, og forteller historien til denne regionen helt tilbake fra den arabiske gullalderen og Silkeveiens tid, og fram til Sovjetunionens vekst og fall. Som Stein Inge Jørgensen skrev i sin anmeldelse i VG: «Fatland har en god penn, og klarer å skape et fint driv i fortellingen. Med tanke på hvor få berøringspunkter det fins mellom nordmenn og denne regionen i dag, er det ingen liten bragd at hun holder leserens nysgjerrighet oppe hele veien.»
Sovjetistan er solgt til en rekke land, blant annet England, Tyskland, Nederland, Italia, Polen og Russland. Fatland ble blant annet tildelt Bokhandelens sakprosapris og Wesselprisen for boken.
I 2017 utkom Grensen. Undertittelen er forklarende nok: En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge samt Nordøstpassasjen. Reisen er en ferd over 60 000 kilometer, rundt hele det enorme russiske riket. I boka besøker Fatland 14 land på 259 dager, og klarer også denne gangen å skape en innholdsmettet, engasjerende og medrivende reiseskildring. Som i sine tidligere bøker kombinerer hun historier om enkeltskjebner med de helt store historiske linjene. Og i dette tilfellet blir leseren spesielt minnet på hvor viktig etnisitet er, og hvor mange overgrep ikke minst Josef Stalin gjorde seg skyldig i overfor hele folkegrupper. Så vel etnisk rensning som tvangsflytting er blitt brukt for å opprettholde den politiske kontrollen over det gamle russiske riket, og sporene kan man finne den dag i dag. Det er blant annet disse historiene Fatland henter fram i Grensen.
I Høyt : en reise i Himalaya (2020) viderefører hun metoden med en rundreise, denne gang til landene Kina, India, Pakistan, Nepal og Bhutan.
I boken Sjøfareren (2024) tar Fatland utgangspunkt i Portugals utbredelse på 1400-tallet, da menn som Henrik Sjøfareren og Vasco da Gama la grunnlaget for et langvarig imperium. Fatland skildrer både historiens gang, og hvordan restene av imperiet framstår i dag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.