Hans Heiberg

Hans Heiberg var en norsk kritiker, forfatter og teatersjef. Han ble cand.jur. i 1927 og var utenrikskorrespondent i flere år.

I tillegg hadde han en rekke ulike stillinger:

• Litteraturkritiker i Arbeiderbladet 1931–1940 (var også teaterkritiker i samme avis i en periode)
• Litteratur- og teateranmelder i Verdens Gang 1945–1952 der han også var kulturredaktør
• Sjef for Radioteatret 1952–1973
• Leder for Den Norske Forfatterforening 1946–1965 – der han la ned et stort arbeid for å bedre forfatternes vilkår
• Nestleder i Norsk Teater- og Musikk-kritikerlag 1945–1947
• Leder for styret i Riksteatret 1949–1968
• Medlem av Norsk Kulturråd 1965–1972

Heibergs skjønnlitterære forfatterskap omfatter blant annet:

• de to satiriske romanene Gutten i jacket (1931) og Ta den ring og la den vandre (1934)
• to skuespill, Broen (1945), et innlegg i debatten om okkupasjonsårenes virkninger på norsk mentalitet, og Minnefesten (1946)

Det siste stykket, som i hovedsak forsøker å bevise at samfunnet har bruk for den døde helt, frihetsmartyren, men ikke for den levende, ble oppført både på Nationaltheatret og på Den Nationale Scene.

I 1950 kom Peilinger: artikler om nitten norske skribenter. Dette er et representativt utvalg av Heibergs litteraturkritikk. Samlingen vitner fremfor alt om hans skarpe tanker og klare stil.

Under tittelen ... født til kunstner publiserte han i 1967 en velskrevet og populær Ibsen-biografi. I 1972 kom så Wergeland-biografien Så stort et hjerte.

Heiberg redigerte samlingen Som den gyldne soel frembryder (Thomas Kingo i utvalg, 1974) og han ble i 1973 tildelt Norsk Kulturråds ærespris.

I 1979 kom Mest om teater, som er et minneskrift til Hans Heiberg