Årdal kobberverk var etablert som følge av et malmfunn i 1700. Kong Frederik 4. hadde overtatt verket i 1708, fordi det var funnet en del små gullklumper blant kobbermalmen. Da von Schört ankom Årdal, var imidlertid driften nesten helt stanset opp på grunn av stadig mindre malm i gruvene. I ettertid har det da også vist seg at malmen bare var en overflateforekomst.
Von Schört var likevel full av optimisme. I brev til København forklarte han at det var malm nok i fjellene til flere smeltehytter og at det, ved siden av kobber, kunne utvinnes betydelige mengder gull. Disse optimistiske meldingene førte til at kongen bevilget store pengesummer, og driften kom i gang igjen i stor stil. Men produksjonen ble lavere enn noen gang, og gullet glimret bare ved sitt fravær.
Von Schört var en teoretiker. Hans bedømmelse av situasjonen i Årdal var basert på utenlandsk litteratur og sammenligning med forholdene i utlandet – «lige som der, altsaa og her», som hans underordnede i Årdal sammenfattet metoden. Dessuten var han inspirert av alkymisten Paracelsus. Mye av hans optimisme var basert på den gamle oppfatningen at metaller og mineraler steg oppover i bergene og samlet seg på høye steder. Like i nærheten av Årdal ligger Hurrungane, et av Norges høyeste fjellpartier, og dermed var saken klar: Her var det «centrum metallicum» som malmforekomstene i Årdal hørte til. Von Schört regnet med at fjellene var delt i lag som inneholdt kobolt, bly, tinn, kobber, sølv og gull.
Det var flere ganger snakk om å forpakte bort verket, men optimistiske meldinger fra von Schört gjorde at kongen bestemte seg for å drive det videre. Man kan mistenke ham for bevisst å ha villedet og manipulert kongen. Han smurte ganske sikkert tykt på mange ganger, men det er lite trolig at han selv tvilte på sine egne grunnforestillinger.
De øvrige funksjonærene var med god grunn skeptiske til von Schörts oppfatninger, og de var heller ikke begeistret for hans lederstil som var preget av hans militære bakgrunn. Når han påtalte at direktøren ikke fulgte reglementet, klaget en av dem, «blifver hand som avsindig truer strax med Sticken, Hugen og Skyden».
En gang i 1720 ble von Schört syk mens han holdt på å gjøre i stand noen fyrverkerisaker til sin kones fødselsdag, og han døde noen dager senere. Han greide aldri å fravriste fjellene deres skatter. Men den optimisme han hadde skapt, gjorde at kongen drev verket videre for egen regning, bokstavelig talt, helt til sin død i 1730. Da var det til sammen produsert om lag 110 tonn kobber i Årdal, noe som var norsk bunnrekord.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.