Jon Helland

Helland bygde både fioliner og hardingfeler. Han skal ha lært å bygge små hardingfeler (bygdefeler) av Olav Gullbekk (ca. 1755—1836) fra Seljordsheia og Karl Mathiesen Rue (1742—1829) fra Kviteseid. I starten var hardingfelene til Helland også influert av de eldre vestlandsfelene, blant annet når det gjelder gripebrett og strengeholder. I løpet av 1820-årene begynte han å produsere hardingfeler av noe større modell. Fra slutten av 1830-årene ser det imidlertid ut til at han i hovedsak har konsentrert felebyggingen sin om å bygge fioliner og at han lot sønnen Erik ta over det meste av hardingfelebyggingen.

John Eriksen Helland hadde fire sønner, som alle lærte seg felemakerhåndverket, til tross for at faren advarte dem i mot å satse på dette yrket. De to som først og fremst førte arven videre var sønnene Erik Johnsen Helland (1816–1868) og Ellev Johnsen Steintjønndalen (1821–1876), som begge regnes blant våre aller fremste felemakere. Blant barnebarna hans finner vi kjente felemakere som John (1845–1922) og Knut Ellefsen Steintjønndalen (1850–1902), mens Olaf G. Helland (1875–1946), John G. Helland (1898–1977) og Knut Knutsen Steintjønndalen (1887–1969) representerer noen av oldebarna hans.

Helland-felene regnes blant de beste og vakreste hardingfelene og har også vært modell for mye av den senere hardingfelebyggingen, blant annet instrumentene til Gunnar Røstad.

• hardingfele
• norsk folkemusikk