Norske Kunsthåndverkere er en landsomfattende fagorganisasjon for kunsthåndverkere. Organisasjonens mål er å styrke utøvernes virke og synliggjøre samtidens materialbaserte kunst.
Norske Kunsthåndverkere har rundt 1 000 medlemmer (2024), fordelt over syv regioner.
Norske Kunsthåndverkere (NK) ble etablert 1. april 1975, gjennom en uravstemning om navneskifte blant medlemmene i foreningen Norske Brukskunstnere. Kunsthåndverkerne ville befeste sin identitet som kunstnere og avgrense seg mot brukskunstens ideologi om vakrere hverdagsvarer, hvor formgiving for industriproduksjon var en sentral oppgave.
Norske Brukskunstnere hadde i 1974 tilsluttet seg Kunstneraksjon -74, en fagpolitisk aksjon med tilslutning av 21 kunstnerorganisasjoner, med formål å bedre kunstnernes arbeids- og levekår. Dette var et signal om den kommende endringen året etter, i organisasjonens navn og formål. NK ble en aktiv part i Kunstneraksjonen og oppnådde forhandlingsrett med staten, og var part i forhandlinger om blant annet garantiinntekten og utstillingsvederlagsavtalen.
For å styrke formidlingen av kunsthåndverk på egne premisser, opprettet NK i 1976 Norske Kunsthåndverkeres Formidlingssentral (NKFS). Kunstnerstyrt formidling var på 1970-tallet et sentralt begrep som lå til grunn blant annet for opprettelse av regionale kunstnersentre og verkstedutsalg. I 1978 trakk Norske Kunsthåndverkere seg ut av paraplyorganisasjonen Landsforbundet Norsk Brukskunst (LNB), etter flere års stormfull konflikt. LNB hadde fram til da forvaltet formidlingsoppgaver og offentlige støtteordninger som NK nå fikk hånd om. NKFS ble senere innordnet NK, som fortsatt har stort fokus på formidling.
Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling er arrangert hvert år siden 1975. Med Høstutstillingen som forbilde skal utstillingen vise samtidskunsthåndverk, med fri innsending juryert av kunsthåndverkere. I 1978 ble NKs Årsutstilling en fast post på statsbudsjettet. Det første tiåret var utstillingen i en rekke byer. I perioden 1986 til 1993 var Årsutstillingen fast på Kunstindustrimuseet i Oslo. Fra 1994 til 2002 ambulerte utstillingen fordelt over treårs-sykluser på de tre kunstindustrimuseene. Perioden 2002–2008 var viet fagspesifikke årsutstillinger, såkalte triennaler, som vekslet mellom tema «Tekstil – fiber», «Keramikk og glass» og «Smykker, metall og tre». I 2009 ble igjen alle faggrupper inkludert og vist årlig på Kunstindustrimuseet i Oslo frem til 2013. Siden 2014 er utstillingen blitt vist på Nasjonalmuseet (2015, 2023), Kode (2019) og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (2017, 2024), samt en rekke andre steder, deriblant Nordnorsk Kunstmuseum (2020), Sørlandets Kunstmuseum (2021) og Drammens Museum (2022).
Det utdeles flere priser i forbindelse med Årsutstillingen. Siden 1986 utdeles Kunsthåndverkprisen til kunstneren bak det mest betydningsfulle kunstverket på Årsutstillingen. Vinneren får også tilbud om utstillingsplass ved RAM galleri i Oslo. Fra og med 2007 ble prisen finansiert av Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH), som resultat av at kunsthåndverk ble innlemmet som verkskategori i loven om kunstavgiften og dermed tilførte BKH inntekter. Prisen heter etter dette Kunsthåndverkprisen fra BKH. NKs debutantpris går til en kunstner som ikke tidligere har deltatt på Årsutstillingen, for et verk med høy kunstnerisk kvalitet og samtidsrelevans. Siden 2018 utdeles også Finn Erik Alsos' minnepris, som går til kunstneren bak et verk som markerer en særlig nyskapende og kvalitetsmessig sterk utvikling i vedkommendes eget kunstnerskap og/eller i fagfeltet for øvrig. Prisen er et resultat av keramikeren Finn Erik Alsos’ testamentariske gave til NK etter hans bortgang i 2015.
Landsdelsutstillingene kom på statsbudsjettet for første gang i 1985, hvor NK i argumentasjonen blant annet refererte til Norske Billedkunstnere og systemet med flere årlige landsdelsutstillinger (Østlandsutstillingen, Vestlandsutstillingen, Trøndelagsutstillingen, og så videre). Det ble avholdt en rekke landsdelsutstillinger over hele landet i perioden 1985–2009. I 2009 besluttet NKs landsmøte at begrepet «landsdelsutstilling» skulle erstattes med «temautstilling», og at «formålet med temautstillingen er å vekke interesse for kunsthåndverk hos publikum i alle deler av landet, og å være til inspirasjon for fagmiljøet regionalt, nasjonalt og internasjonalt.» Det er siden avholdt en temautstilling årlig, i samarbeid med et av landets kunstsentre eller kunsthaller.
Tidsskriftet Kunsthåndverk. Første utgave 1/1980 ble trykket i 5000 eksemplarer.
Organisasjonen utgir siden 1980 tidsskriftet Kunsthåndverk. De første årene besto redaksjonen utelukkende av kunsthåndverkere. Siden 1988 har det vært ansatt ekstern redaktør, gjerne en kunsthistoriker. Tidsskriftets formål var å fremme skriftlighet, dokumentasjon og kritikk, formulert slik av redaksjonen i det første nummeret: «Vi må vise flere sider av kunsthåndverket enn bare gjenstanden: tanker og meninger bak, arbeidsprosess, arbeidsforhold, samarbeid og konflikter, utdanning og formidling. Vi må trekke inn nye tanker og nye begreper.» Tidsskriftet gis nå ut tre ganger i året.
Norske Kunsthåndverkere forvalter statlige stipendordninger og kollektive vederlagsordninger på vegne av kunstnergruppen kunsthåndverkere. NK administrerer innstilling av de statlige stipendordningene gjennom Statens kunstnerstipend / Kulturdirektoratet. Innstillingsarbeidet gjøres av NKs innstillingskomite, bestående av seks fagpersoner med ulik kompetanse og geografisk tilhørighet, oppnevnt av NKs landsmøte. Tildelingene foretas av Utvalget for Statens kunstnerstipend. I tillegg til de statlige stipendene innstiller komiteen til kunstnerstipend fra Bildende Kunstneres Hjelpefond og vederlagsstipend fra Kunsthåndverkernes fond.
Norske kunsthåndverkeres fond for innkjøp av norsk kunsthåndverk fra samtiden (INK) kom i stand etter samarbeid mellom Norske Kunsthåndverkere og kunstindustrimuseene i Trondheim, Bergen og Oslo. I 1990 etterkom Kulturdepartementet kunsthåndverkernes og museenes ønske om innkjøpsmidler og etablerte fondet. Sekretariat og regnskap ble formelt lagt under Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og forvaltes derfra. INKs styringsgruppe (innkjøpskomiteen) består av fire representanter oppnevnt av Norske Kunsthåndverkere og tre representanter fra museene. Disse vurderer innkjøp til de tre museene fra større og mindre utstillinger over hele landet.
NK mottok fra og med 2003 en bevilgning fra Kulturdepartementet for å styrke utenlandsformidlingen av norsk kunsthåndverk, noe som gjorde at organisasjonen kunne opprette en egen stilling på området. Bevilgningen ble ytterligere økt i 2009 og 2010. Blant de første satsingene var visning av Årsutstillingen på utenlandske visningsarenaer. I 2012 besluttet styret i Norske Kunsthåndverkere å skille ut utenlandsvirksomheten i et eget aksjeselskap Norwegian Crafts AS. Hovedformålet for Norwegian Crafts (NC) er å sikre internasjonalt samarbeid på kunsthåndverksfeltet og styrke posisjonen til norsk samtidskunsthåndverk internasjonalt. Organisasjonen bistår Utenriksdepartementet, norske ambassader og konsulater som faglig rådgiver på kunsthåndverksfeltet. I tillegg bidrar organisasjonen til utveksling mellom norske og internasjonale fagmiljøer, arbeider for norsk deltagelse på sentrale arenaer for internasjonalt kunsthåndverk og utgir publikasjoner. NC mottar driftsstøtte fra staten.
Det har vært viktig for organisasjonen å styrke både visnings- og salgsmulighetene for kunsthåndverkerne. I 1991 etablerte Norske Kunsthåndverkere et eget galleri på Vestbanen i Oslo, FORMAT, som senere har flyttet flere ganger og nå holder til i Kvadraturen. En filial i Bergen ble opprettet i 1997, lokalisert på Vågsalmenningen. I 2012 besluttet styret i NK å skille ut gallerivirksomheten i Bergen som et eget aksjeselskap, og KRAFT ble etablert som et selvstendig galleri. Begge galleriene mottar driftsstøtte fra staten.
Norske Kunsthåndverkere er medlem av Kunstnernettverket. Både Norske Kunsthåndverkere og Norwegian Crafts er medlemmer i Nordic Network of Crafts Associations og World Crafts Council Europe. Norwegian Crafts er medlem av Norwegian Arts Abroad.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.