Sámi allaskuvla

Det finnes lang tradisjon i Norden for forsknings- og utdanningsinstitusjoner med særlig fokus på samiske forhold. På svensk side av grensene gjennom Sápmi (det samiske området), organiserte myndighetene samiskretta presteutdanning allerede på 1600-tallet. På tidlig 1700-tall kom liknende religiøst forankra utdanningstilbud i Danmark-Norge. Særlig institusjonen Seminarium Lapponicum i Tråante (Trondheim) var viktig. Her arbeidet den første samen i Norge med høyere utdanning, Anders Porsanger (1735–1780), og den første professoren i Norge, Knud Leem (1679–1774).

Under fornorskingspolitikken ble Norges samiskspråklige utdanningstilbud bygd ned, deriblant tilbudet som fantes ved lærerskolen i Romsa (Tromsø), som hadde blitt starta ved hjelp av fondet som stod igjen etter Seminarium Lapponicum. Denne politikken ble møtt av sterk kritikk, blant anna fra samiske lærere. På 1920-tallet foreslo lærer og politiker Per Fokstad en samiskretta utdannings- og forskningsinstitusjon i Finnmark, nærmere bestemt i Deatnu (Tana).

Etter andre verdenskrig ble idéen løfta av flere. Nå var ambisjonen at dette skulle være en institusjon for hele Norden, og Guovdageaidnu ble satt på agendaen som et egna sted. I 1973 etablerte Nordisk Ministerråd institusjonen Nordisk Samisk Institutt (Sámi instituhtta), som ble lagt til nettopp Guovdageaidnu. Institusjonens første leder ble Aslak Nils Sara (1934–1996). Noen år seinere seinere ble Samisk utdanningsråd oppretta, og i 1977 fikk denne sitt sekretariat lagt til samme kommune, med Edel Hætta Eriksen (1921–1933) som direktør.

I 1989 ble Samisk høgskole oppretta i Guovdageaidnu, med Jan Henry Keskitalo som sin første rektor. Samme år ble Sametinget oppretta i nabokommunen Kárášjohka (Karasjok). Samisk utdanningsråd ble etterhvert slått inn under Sametinget, mens Nordisk Samisk Institutt ble en del av Samisk høgskole i 2005. Samisk høgskole har også fått ansvar for å forvalte fondet etter Seminarium Lapponicum.

Siden 2009 er høgskolen lokalisert til forsknings- og utdanningssenteret Diehtosiida (kunnskaps-siidaen) midt i Guovdageaidnu, der den blant anna er samlokalisert med Samisk arkiv.

Høyskolen ledes av styre, rektor, og en direktør som er ansvarlig for administrasjon og bibliotek. Under rektor er forsknings- og studiestyret, Senter for samisk i opplæringa og to fagavdelinger (dieđagoađit – «vitenskapsgammer»):

• Giella, duodji ja servodatdieđahtagiid goahti (Avdeling for språk, håndtverk og samfunnsvitenskap)
• Sámi oahpaheaddjeoahpuid goahti (Avdeling for samisk lærerutdanning)

Sámi allaskuvla er internasjonalt orientert, og tiltrekker seg studenter fra mange land, i all hovedsak de land som har delt Sápmi mellom seg, det vil si Norge, Sverige, Finland og Russland. Studentorganisasjonen på campus er Studentsamskipnaden i Indre Finnmark (Sis-Finmárkku studeanttaid ovttastus) som ble stiftet i 1995.

Sámi allaskuvla er av spesiell betydning for studenter av nordsamisk bakgrunn, da det er lokalisert til et nordsamiskspråklig samfunn og nordsamisk er undervisnings- og administrasjonsspråk.

Ansvar for høyere utdanning i sørsamisk og lulesamisk språk og kultur tilfalt Nord Universitet, da dette ble dannet i 2016 etter ei sammenslåing av blant annet Høgskolen i Nord-Trøndelag (tidligere ansvar for sørsamisk) og Høgskolen i Bodø (tidligere ansvar for lulesamisk). Det finnes dessuten sørsamisk voksenopplæring ved senteret Aajege på Røros, og noen tilbud for lulesamisk ved senteret Árran på Drag. Det er også omfattende studietilbud i samiske emner ved Norges arktiske universitet, som har sitt eget Senter for samiske studier. De tre andre tradisjonelle samiske språkene i Norge – pitesamisk, skoltesamisk og umesamisk – er det ingen utdanningsinstitusjon som har ansvar for.

Sámi allaskuvla er vertskap for Samiske veivisere (Sámi ofelaččat), et fast tiltak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet som pågår siden 2004. Hvert år velges ungdommer fra ulike samiske områder i Norge ut på basis av utdanning og personlig egnethet, og får utdanning i formidling av samisk samfunn og kultur. Under utdanningsløpet sendes studentene rundt i Norge til skoler og andre arenaer hvor de sprer informasjon om samefolket og bygger ned myter og feiloppfatninger.

• 1988–1996: Jan Henry Keskitalo
• 1996–2000: Asta Balto
• 2000–2003: Kjell Kemi
• 2003–2007: Mai Britt Utsi
• 2007–2011: Steinar Pedersen
• 2011–2015: Jelena Porsanger
• 2015–3029: Gunvor Guttorm
• 2019–2023: Laila Susanne Vars
• 2023– : Liv Inger Somby

• samer
• Sámi Instituhtta
• samisk organisering i Norge
• skole og utdanning i Norge

• Regjeringen.no: Fakta om samiske språk
• Samas.no: Organisašuvdna

• Berg-Nordlie, Mikke (2024). En kort introduksjon til samenes historie.
• Keskitalo, J. H., Nystad, K. & T. Pettersen (red, 2009). Sámi oahapahus, Sámi dutkan, Sámi ásahus. Sámi allaskuvla 20 jagi