Slaget ved Hattin

Foreningen av Syria og Egypt under Ayyubidene, representert ved sultan Saladin, utgjorde en alvorlig trussel mot korsfarerstatene i Levanten. Allerede i 1177 hadde Saladin invadert kongeriket Jerusalem, men ble slått av den spedalske kong Balduin 4. i slaget ved Montgisard, nær Ramla. I det påfølgende tiåret eksisterte det en skjør våpenhvile mellom de kristne og Saladin.

I månedene før slaget hadde adelsmannen Renaud de Châtillon (1125–1187) ført en aggressiv politikk med gjentatte angrep mot muslimske karavaner og pilegrimsfølger. Angrepene førte til at våpenhvilen mellom det latinske kongedømmet Jerusalem og Saladin brøt sammen. Kort tid etter at kong Guy 1. kom på tronen i Jerusalem, angrep Renaud en rik karavane nær Montréal, noe som var et klart brudd på våpenhvilen. Han nektet også å utbetale kompensasjon etter at Saladin klaget til Guy. Dette ble tolket som en krigserklæring.

• Les mer om regenter i kongedømmet Jerusalem

Våren 1187 mønstret Saladin en stor hær på over 30 000 mann og invaderte Renauds territorier i Transjordan. Deretter marsjerte han inn i Galilea og beleiret Tiberias. Som en av kong Guys nærmeste rådgivere var Renaud en pådriver for at kongen måtte marsjere ut med hæren og møte Saladin for å komme Tiberias til unnsetning. Han ble støttet av tempelherrenes stormester Gerard av Ridefort. På den andre siden advarte grev Raymond av Tripoli mot å følge Renauds råd – til tross for at hans egen kone var beleiret av Saladin i Tiberias. Raymond mente det var bedre å avvente situasjonen enn å møte Saladin i åpent slag. Kong Guy valgte likevel å følge Renauds råd og marsjerte ut med hele kongedømmets hær, som talte omkring 1200 riddere og 20 000 fotsoldater, for å konfrontere Saladin.

4. juli møtes de to hærstyrkene omkring 8,5 kilometer vest for Tiberias. Slaget fant sted nær en utdødd vulkan, i et pass kjent som Hattins horn. Korsfarerhæren ble raskt omringet av Saladins styrker og hindret tilgang til vann. Uten vann ble korsfarersoldatene raskt utmattet i den sterke varmen og til slutt nedkjempet. Slaget endte i et katastrofalt nederlag for kongeriket Jerusalem der blant annet relikvien av Det hellige kors gikk tapt.

Både kong Guy og Renaud ble tatt til fange, og etter slaget ble begge ført fram for Saladin. Sultanen overrakte så kong Guy et beger med iskaldt vann, som kongen drakk grådig av og sendte videre til Renaud. I henhold til islamsk rettstradisjon var det å gi mat eller drikke til fanger eller fiender et uttrykk for aman, altså en garanti for personens sikkerhet. En irritert Saladin påpekte derfor at begeret kun hadde vært ment for kongen.

Renaud ble deretter gitt valget mellom å konvertere til islam eller dø. Da Renaud avslo å konvertere, tok Saladin sverdet sitt og hogde til ham. Idet han falt sammen på bakken ble han så halshogd. Ifølge Ibn Shaddad vendte Saladin seg så til den livredde kong Guy og beroliget ham med å påpeke at «det er ikke vanlig for en fyrste å drepe en annen, men denne mannen hadde krysset en grense». Renauds hode ble etter sigende sendt til Damaskus, hvor det ble dradd rundt i gatene til spott og spe.

Etter tapet i Slaget ved Hattin mistet kongedømmet Jerusalem en rekke viktige byer til muslimene, anført av Saladin. I oktober falt også Jerusalem. Nyheten om Jerusalems fall sendte sjokkbølger gjennom Europa og det ble sagt at den aldrende pave Urban 3. døde av sjokk da han fikk nyheten. Hans etterfølger, pave Gregorius 8., proklamerte i slutten av oktober et nytt korstog, senere kjent som Det tredje korstoget, for å gjenerobre Jerusalem. Flere av Europas ledende monarker tok korset og dro på korstog, slik som den tyske keiseren Fredrik 1. Barbarossa, kong Filip 2. August av Frankrike og kong Rikard 1. Løvehjerte av England.

I 1188 ble kong Guy sluppet fri fra fangenskap og startet umiddelbart arbeidet med å forsøke å forhindre det latinske kongerikets sammenbrudd, og innledet derfor beleiringen av den viktige havnebyen Acre (Akko). I løpet av 1189 ble den kristne hæren forsterket etter ankomsten av korsfarere fra Europa, blant dem kong Filip 2. August og kong Rikard 1. Løvehjerte. Den aldrende tyske keiseren Fredrik 1. Barbarossa døde imidlertid på veien. Etter en langvarig beleiring og flere forsøk fra Saladin på å komme byen til unnsetning, ble Acre inntatt av korsfarerne 12. juli 1191. Erobringen av Acre, sammen med kontrollen over en rekke andre havnebyer langs kysten av Levanten, sikret den videre eksistensen av korsfarerstatene fram til mamlukenes erobring i 1291.

• korstogstida
• Saladin
• Kongedømmet Jerusalem
• Regenter i kongedømmet Jerusalem