Valdres

I den sørlige delen av Valdres (Aurdal) er dalen skåret ned i grunnfjellet. Dalbunnen er skogvokst og spredt bebygd. Lenger nord forekommer mer næringsrik skifer og sandstein i dalsidene. Bebyggelsen ligger derfor helst i liene. Fra litt sør for Fagernes opptrer skifer også i dalbunnen, og bebyggelsen blir tettere og ligger stedvis i flere rader langs liene. Ved Fagernes deler dalen seg i de to Slidrebygdene, skilt av Slidreåsen 800–1000 meter over havet (moh.). Øystre Slidre fører opp mot Bygdin og Vinstre, mens Vestre Slidre fortsetter i Vang opp mot Filefjell. Langstrakte sjøer ligger i rekke gjennom disse dalene.

Høyfjellspartiene i vest og nord er dannet av fremskjøvne flak av magmatiske bergarter fra Den kaledonske fjellkjeden. De fremste forpostene er Spåtind (1414 moh.) i Etnedal, Bitihorn (1607 moh.) sør for Bygdin og Gråkampen (1595 moh.) i Vestre Slidre. Lenger vest og nord er fjellene betydelig høyere: Ranastongi på grensen mellom Vang og Hemsedal er 1900 moh. Nord for Bygdin og Tyin er det en rekke topper over 2000 moh., blant annet Vestre Kalvehøgde 2208 moh., Slettmarkpiggen 2164 moh., Langedalstinden 2206 moh. og Uranostinden 2157 moh. Valdresflye er vidda (1200–1400 moh.) nordøst for Bygdin.

Skogen har stor betydning for næringslivet i den sørlige delen med skrinnere jord. I Slidrebygdene og Vang er jordbruket vel så viktig. Valdres har noe industri, blant annet meierier, sagbruk og treindustri. Turisttrafikken er betydelig med et stort antall reiselivsbedrifter. Fagernes er et gammelt turistsenter og har sammen med Beitostølen øverst i Øystre Slidre den største turisttrafikken. I Valdres ligger omtrent 13 000 hytter.

Fagernes var i perioden 1906–1988 endestasjon for Valdresbanen; den ble nedlagt i 1989. E16 (Oslo–Bergen) går gjennom dalen til Fagernes og går herfra gjennom Vestre Slidre og Vang til Lærdal ved Sognefjorden. Fylkesvei 51 går fra Fagernes gjennom Øystre Slidre og over Valdresflye til Vågå. Fra Leira går fylkesvei 51 sørvestover til Gol, og fra Bjørgo går fylkesvei 33 østover til Gjøvik. Fagernes lufthavn, Leirin har ikke hatt rutetrafikk siden 2016.

Valdres er et svært gammelt navn. Den norrøne forma av navnet var også Valdres, som blant annet finnes på mange steder i kongesagaene.

En rimelig tolking av navnet går ut på at den eldste norrøne forma var *Vallres, selv om dette ikke er kjent i skriftlige kilder. Denne ble til Valdres med en innskutt d mellom ll og r. (Et slikt d-innskudd finnes også i norsk eldre, som kommer av norrønt ellri.) Forleddet *Vall- er en form av norrønt vǫllr ‘voll, grasmark’. Etterleddet *res kan høre etymologisk sammen med norrønt rás ‘løp, spor, far’ og norsk rås ‘gangsti’. Norrønt *res må ha hatt en lignende betydning, det vil si ‘far, vei’. Betydningen til *Vallres blir da ‘faret, veien over/langsmed vollene’, for eksempel fra Sogn til Vang og videre nedetter dalføret.

Tidligere forklaringer av navnet er at det kan komme av *vald 'skog' og *læs 'beite' eller av *vald 'velde, makt' og *res 'høyt punkt'. Det har også vært forklart som 'ridevei over fjellet'.

_{* Asterisken (*) foran de historiske formene viser til at de ikke er direkte kjent, men rekonstruert.}

• Dialekter i Valdres

• Visit Valdres AS – offisiell turistinformasjon

• Alm, Jens M., red. (1982): Vest-Oppland og Valdres i serien Bygd og by i Norge. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
• Thommessen, Erik W. m.fl. (2005): Valdres : Turguide fra Vassfaret i sør til Jotunheimen i nord. Oslo: Topografisk Forlag
• Hermundstad, K. m.fl. (1954–1992): Valdres Bygdebok, 8 bind. Valdres: Valdres Bygdeboks forlag