Når en språklyd ved kontaktassimilasjon blir påvirket av en etterfølgende lyd, snakker vi om regressiv assimilasjon, for eksempel når gammelnorsk vatn blir vann i historisk språkendring. Hvis en språklyd påvirkes av en foregående lyd, er det snakk om progressiv assimilasjon, for eksempel når gammelnorsk lamb blir lam. I begge tilfellene er den historiske lydendringen avspeilet i skrivemåten.
I dagligtale forekommer assimilasjoner i stor grad, men uten at de vises i skrift. En vanlig assimilasjonstype i dagligtale gjelder artikulasjonssted, som når ordene tannbørste og kronprins uttales tambørste og kromprins (delvis, regressiv assimilasjon der den labiale b påvirker den dentale n til å bli en labial m).
Assimilasjon kan også gjelde stemthet, for eksempel når ordene trygt og absolutt uttales trykt og apsolutt (de ustemte t og s påvirker de stemte g og b til å bli ustemte k og p). Et annet eksempel, som i motsetning til de ovenstående ikke er avhengig av talehastighet, er når to språklyder smelter sammen til en ny språklyd, som i ordet barn i østnorsk der rn uttales som én lyd [ɳ] (med trekket apikal fra r og nasal fra n).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.