Assimilasjon er i språkvitenskap det at en språklyd påvirker en annen språklyd slik at de blir helt eller delvis like. Hvis lydene står i direkte kontakt med hverandre, kalles det kontaktassimilasjon, hvis det er avstand mellom dem, kalles det fjernassimilasjon.

Faktaboks

Uttale

assimilasjon

Etymologi
av latin assimilare, ‘gjøre lik’

Assimilasjon er et resultat av at taleorganene er i kontinuerlig bevegelse når vi snakker, slik at språklydene flyter over i hverandre (såkalt koartikulasjon). Assimilasjon foregår i all naturlig tale, men det er også resultatet av historisk lydendring.

Kontaktassimilasjon

Når en språklyd ved kontaktassimilasjon blir påvirket av en etterfølgende lyd, snakker vi om regressiv assimilasjon, for eksempel når gammelnorsk vatn blir vann i historisk språkendring. Hvis en språklyd påvirkes av en foregående lyd, er det snakk om progressiv assimilasjon, for eksempel når gammelnorsk lamb blir lam. I begge tilfellene er den historiske lydendringen avspeilet i skrivemåten.

I dagligtale forekommer assimilasjoner i stor grad, men uten at de vises i skrift. En vanlig assimilasjonstype i dagligtale gjelder artikulasjonssted, som når ordene tannbørste og kronprins uttales tambørste og kromprins (delvis, regressiv assimilasjon der den labiale b påvirker den dentale n til å bli en labial m).

Assimilasjon kan også gjelde stemthet, for eksempel når ordene trygt og absolutt uttales trykt og apsolutt (de ustemte t og s påvirker de stemte g og b til å bli ustemte k og p). Et annet eksempel, som i motsetning til de ovenstående ikke er avhengig av talehastighet, er når to språklyder smelter sammen til en ny språklyd, som i ordet barn i østnorsk der rn uttales som én lyd [ɳ] (med trekket apikal fra r og nasal fra n).

Fjernassimilasjon

Ved fjernassimilasjon opptar en språklyd trekk fra en annen som den ikke står direkte i kontakt med. Vanligvis står de to språklydene i hver sin stavelse. Et eksempel på dette er fenomenet omlyd i germanske språk. I tysk ser vi for eksempel dette i flertallsbøyning som i der Mann – die Männer og der Sohn – die Söhne, der rotvokalen blir mer fremre på grunn av den fremre e-en i det etterfølgende affikset, en regressiv fjernassimilasjon. Det samme finner vi i norsk bok – bøker. Et annet eksempel på fjernassimilasjon er vokalharmoni, som blant annet finnes i finsk og tyrkisk. I tyrkisk er det rotvokalen som bestemmer vokalen i det etterfølgende affikset, en progressiv fjernassimilasjon. For eksempel veksler vokalen i flertallsaffikset lar/ler mellom a (bakre) og e (fremre) etter om vokalen i roten er bakre eller fremre: kol 'arm' – kollar 'armer', men ev 'hus' – evler 'flere hus'.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg