Befruktning hos dyr. 1) En spermie (hannlig kjønnscelle) har truffet et egg. 2) Spermiens hode og mellomstykke har trengt inn og er blitt til henholdsvis sædkjerne og sentrosom, mens halen er igjen utenfor. Eggets overflate er forandret, og flere spermier kan ikke trenge inn. 3) Spermiens og eggets kjerner har lagt seg tett sammen. Kromosomene blir synlige (to i hver kjerne), og celledelingsapparatet dannes. 4) De to kjerner danner en kjerne med det dobbelte antall kromosomer. Hvert kromosom har delt seg, og de nye kromosomer er på vei mot hver sin pol. Zygotens første deling er i gang.
Befruktning er delen av formering der to kjønnsceller fra ulike individer smelter sammen til en zygote, altså en celle som skal utvikle seg til neste generasjon. Zygoten utvikler seg til et nytt individ. En kjønnscelle inneholder som regel ett enkelt sett av foreldrenes kromosomer (haploid), mens det voksne individet har to sett kromosomer (diploid). Zygoten og det nye individ vil få det dobbelte kromosomtall (diploid).
fertilisering, kjønnet formering
Kjønnet formering ble først forklart av William Harvey i 1651 med De generatione animalium (Hvordan dyr oppstår), der han hevdet at omne vivum ex ovo (alt levende av egg). Lazzaro Spallanzani klargjorde i 1786 betydningen av sædcellen: De to kjønnscellene bidrar med like mange kromosomer, slik at det nye individet arver like mange anlegg fra hver av foreldrene. Arveanlegg kan også overføres utenfor kromosomer, gjennom cytoplasma, mest kjent som arv fra moren gjennom eggets cytoplasma.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.