bjørkefink

Bjørkefinken er 15 centimeter lang. Hannen i vår-/sommerdrakt har helsvart hode, rygg og hale, hvit overgump og underside, mens strupe og bryst er rustgule. Vingene er svarte med enkelte lyse striper og bånd.

Hunnen er gråbrunt spraglet på hode og rygg, og det samme er ungfugler og hanner i høst-/vinterdrakt. Hunnen har også hvit overgump (bokfink grønn).

Sangen er en langsom, sekundlang, rå summetone «rrrrruh» som minner om grønnfinkens sang. Lokkelyden er et høylytt, kvekkende eller hardt, nasalt «tæ-æhp».

Bjørkefinken spiser mest frø, om sommeren også insekter. På overvintringsstedene om vinteren spiser den gjerne bøkefrø.

Bjørkefinken bygger reir i trær, oftest tett inntil stammen. Reiret er godt kamuflert og består av en fint flettet, dyp skål med fjær og strå. De 5–7 lyseblå eggene med mørke flekker minner om bokfinkegg, og ruges i 11–12 dager før de klekkes. Ungene forlater reiret etter to uker.

Bjørkefinken forekommer som hekkefugl over det meste av landet, men i Sør-Norge er den vanligst i høyereliggende skogstrakter, spesielt fjellbjørkeskog. Den norske bestanden av bjørkefink teller ifølge BirdLife Norge 3–4 millioner individer.

Bjørkefinken er trekk- og streiffugl. I vinterhalvåret kan den opptre i store flokker, ofte i følge med bokfink. Vinterstid kan den opptre i enorme flokker.

I Sveits er det registrert 70–100 millioner overvintrende bjørkefinker på et lite område. I januar 2020 ble det registrert mellom fire og åtte millioner bjørkefinker på et lite område i Skåne i Sverige.

Mange norske bjørkefinker overvintrer i Sør-Skandinavia, men noen trekker til Mellom- og Sør-Europa. Noen individer overvintrer og oppsøker da gjerne fuglebrettene og spiser solsikkefrø. Bjørkefinken trekker tilbake til hekkeområdene i løpet av april/mai.

• finkefamilien

• BirdID: Faktaside om bjørkefink