habitatødeleggelse

Den viktigste årsaken til habitatødeleggelse og tap av naturmangfold, er for mange økosystemer at naturområder blir benyttet til menneskelige aktiviteter (endret arealbruk). På land vil for eksempel jordbruk innebære at natur omformes for å gjøre plass til dyrking av mark og til beite for husdyr, og at jorden tilføres gjødsel og andre tilsetninger som kan forurense, og dermed ødelegge omkringliggende natur. Tilsvarende kan infrastruktur som veibygging, urbanisering eller energiproduksjon (blant annet vannkraftproduksjon) ha vesentlige påvirkninger på leveområder både på land og i/langs vassdragene våre.

I havet kan habitater ødelegges både ved aktiviteter som tråling og oljevirksomhet, og ved forurensning fra båter, industri og andre utslippskilder.

Klimaendringer bidrar også til habitatødeleggelse på land og i vann, og vil ventelig føre til at arter dør ut eller må endre sine leveområder. Isbjørnen er et eksempel på en art som er i ferd med å miste sitt naturlige leveområde, med mindre islegging i Arktis som følge av habitatødeleggelse forårsaket av global oppvarming.

For de fleste økosystemer på land både i Norge og globalt, er tap og forringelse av landområder hovedårsaken til tap av biologisk mangfold og økosystemfunksjoner som også er viktig for oss mennesker. FNs naturpanel har beregnet at mindre enn en fjerdedel av Jordas landområder er uten vesentlig påvirkning fra menneskelig inngrep og påvirkning. Det er særlig våtmarker som er mest ødelagt, der FN anslår at hele 87 prosent er tapt de siste 300 år som følge av menneskelige arealbruksendringer.

Habitatødeleggelse av landområder er således en sentral del av den globale naturkrisen, med katastrofale følger for økosystemtjenester som klimaregulering (fra skog), flomdemping (våtmarker), matproduksjon (bestøvende insekter, fisk i elver). Å stoppe habitatødeleggelsen og restaurere landområder er avgjørende for å nå mange av FNs bærekraftsmål innen 2030. Med dagens takt på habitatødeleggelser av landområder, kan så lite som ti prosent av landjorda være uten vesentlige menneskelige inngrep i 2050. Derfor er det internasjonale samfunn (FNs medlemsland) samstemte på at landarealer må forvaltes på en langt mer miljømessig bærekraftig måte framover. Flere viktige samfunnsendringer på tvers av politikkområder må nå skje raskt. Også i Norge er habitatødeleggelse blant annet fra veibygging fortsatt et stort problem for vårt naturmangfold.

• habitatfragmentering
• habitatreduksjon
• biologisk mangfold
• endemisk – biologi
• naturforvaltning
• naturrestaurering

• Miljødirektoratet: Inngrepsfrie naturområder
• FNs naturpanel (IPBES) – Utviklingen for naturen.

• Artsdatabanken (2015). Norsk rødliste for trua arter.
• Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for naturtyper 2018.
• FNs klimapanel (2019). Spesialrapport om klimaendringer og landarealer.
• IPBES (2018). The assessment report on land degradation and restoration.