krystallsystemer

Pyritt krystallerer kubisk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Pyritt
Av /NTB ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Krystallsystemer er en beskrivelse av den tredimensjonale grunnformen til krystaller av et mineral. Det er sju forskjellige krystallsystemer innen mineralogi: det kubiske (regulære, isometriske), tetragonale, rombiske (ortorombiske), monokline, trikline, heksagonale og trigonale.

Alle mineraler danner krystaller etter ett av krystallsystemene. Krystallsystemet er et viktig kjennetegn ved hvert enkelt mineral, og brukes til å kjenne igjen og beskrive dem. Siden molekylene i et mineral er ordnet på en bestemt måte i forhold til hverandre, så gir dette sju krystallsystemer.

Beskrivelse

Vi kan tenke oss et aksekors med 3 akser, med unntak av det heksagonale og det trigonale systemet som har fire akser. Aksene er ordnet med bestemte vinkler. Den lengste aksen blir ofte omtalt som C-aksen, og går parallelt med mineralets lengderetning. Lengden på aksene og vinkelen mellom dem definerer de forskjellige krystallsystemene. Aksekorsene for det trigonale og det heksagonale systemet kan ligne på hverandre, men danner tre- eller sekskantede tverrsnitt. Tvillingkrystaller i det trigonale systemet blir ofte oppfattet som heksagonale slik som for mineralet kvarts.

Det er sjeldent å finne helt perfekte ideelle krystaller i naturen. Ofte ser vi bare noen få flater på krystallen og dermed er det ofte vanskelig å bestemme krystallsystemet. Noen krystaller har utviklet ekstra flater som kan vanskeliggjøre identifiseringen.

  • Kubiske krystallsystem: tre like lange akser som står loddrett på hverandre.
  • Tetragonale krystallsystem: tre akser som star loddrett på hverandre, hvor to er like lange, mens den tredje er lengre eller kortere.
  • Heksagonale krystallsystem: tre like lange akser som står loddrett på hovedaksen (C-aksen), og danner vinkler på 120grader med hverandre (sekskantet tverrsnitt).
  • Trigonale krystallsystem: tre like lange akser som står loddrett på hovedaksen (C-aksen), og danner vinkler på 120grader med hverandre (trekantet tverrsnitt).
  • Rombiske krystallsystem: Alle tre aksene har forskjellig lengde og står loddrett på hverandre.
  • Monokline krystallsystem: Alle tre aksene har ulik lengde. Mellom to av aksene er det 90 graders vinkel. Vinkelen mellom den tredje aksen og de to andre varierer, men er ulik 90grader.
  • Trikline krystallsystem: Alle tre aksene i aksekorset har forskjellig lengde. Vinkelen mellom dem varierer, men er ulik 90grader.
De forskjellige krystallsystemenes aksekors med eksempler på krystallformer fra hvert system. Kubiske (regulære, isometriske) system, tre like lange akser som står loddrett på hverandre. Krystallen viser en kombinasjon av oktaeder og kubus (terning). Tetragonale system, tre akser som står loddrett på hverandre og hvorav to er like lange (a1 og a2). Krystallen viser en kombinasjon av et prisme og en bipyramide. Heksagonale og trigonale system, en hovedakse c står loddrett på tre like lange akser a1, a2 og a3, som danner en vinkel på 120° med hverandre. Den venstre krystallen viser sekstallig symmetri (heksagonal) og den høyre krystallen tretallig symmetri (trigonal). Rombiske system med tre akser med ulike lengder som står loddrett på hverandre. Som eksempel er vist en rombisk krystall av svovel. Monokline system med tre akser med ulike lengder og en skjev vinkel β mellom a og c. Eksempel: monoklin krystall av et pyroksen-mineral. Trikline system, tre ulike lange akser som danner skjeve vinkler med hverandre. Eksempel: triklin krystall av mineralet rhodonitt.
Krystallsystem
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Krystallografi

Haakon Fossen
Professor i geologi, Ph.d., Universitetet i Bergen