Havrå kulturmiljø på Osterøy er fredet av Riksantikvaren

Havrå kulturmiljø på Osterøy
Av /Museumssenteret i Hordaland MUHO.

Kulturmiljø et område der kulturminner inngår i en større sammenheng eller helhet.

Begrepet kan brukes om et boligområde, et fiskevær, en setergrend eller et område i en by. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan være en del av et kulturmiljø. Kulturmiljøene er områder med spor etter menneskelig aktivitet som omgir oss, og disse sporene er en viktig kilde til kunnskap og opplevelser, både nå og i fremtiden.

Innenfor kulturminnefeltet skilles det mellom begrepene kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Et kulturminne er spor etter menneskelig aktivitet, og oftest referert til som enkeltobjekt, mens kulturlandskap er landskap som – i større eller mindre grad – er påvirket av menneskers virksomhet.

Kulturmiljø i offentlig forvaltning

Begrepet «kulturmiljø» er de senere årene i økende grad brukt i offentlig forvaltning. I stortingsmeldingen Nye mål i kulturmiljøpolitikken (2019–2020) ble begrepet innført som et samlebegrep for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Begrepet understreker verdien av helhet og sammenheng. Ved å innføre begrepet i lovverket ble det mulig å frede et kulturmiljø ut ifra den totale kulturhistoriske verdien av miljøet. Det vil si at kulturminnene i seg selv, som for eksempel bygninger, båthus og industrianlegg, ikke trenger å være fredingsverdige, men inngår i fredningen som en større helhet.

Eksempler på Kulturmiljøer som er fredet er for eksempel Havrå kulturmiljø på Osterøy og Levanger sentrum kulturmiljø

Kulturmiljø i lovverket

Kulturminner og kulturmiljøer i Norge har et krav på vern, regulert gjennom Lov om kulturminner, som trådte i kraft i 1979. Med Lov om kulturminner har målet vært å sikre og verne kulturminner gjennom et dedikert lovverk. Lovteksten omfatter faste kulturminner som bygninger, anlegg, et fysisk område eller et kulturmiljø. I tillegg omfatter loven løse kulturminner, som båter og skipsfunn. Kulturminneloven beskriver både hva som er automatisk fredet og hva som kan fredes gjennom enkeltvedtak. Denne loven hører inn under Klima- og miljødepartementets ansvarsområde. Det er Riksantikvaren som er den overordnete kulturmiljømyndigheten i Norge, og som er ansvarlig for å sette i verk den nasjonale kulturmiljøpolitikken. Sametinget og fylkeskommunene har på sin side et førstelinjeansvar for forvaltning og veiledning om kulturminner.

Et nytt lovforslag ble imidlertid sendt ut på høring våren 2025 i form av NOU-en 2025: 3 Ny kulturmiljølov. I det nye forslaget til Kulturmiljølov foreslås i stor grad å videreføre dagens lovverk, men gjøre loven mer oversiktlig og enklere å tolke. Av viktige endringer foreslås å flytte grensen for automatisk fredning frem i tid, samt å utvide en felles fredningshjemmel til også å omfatte løse kulturminner og transportmidler, som båter, biler, fly og tog. I tillegg foreslås det å øke medbestemmelsen til de nasjonale minoritetene i forvaltningen av lovverket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg