kvassdå

Kvassdå er ettårig. Plantene blir 20–60 centimeter høye. Kvassdå har motsatte blader korsvis oppover stengelen. Bladene er breitt elliptiske og tydelig tilspissa. Stengelen har stive hår på kanten og liggende hår på sidene. På leddknutene har plantene noen kjertelhår.

Blomstene sitter i ganske tette kranser mot toppen av plantene. Blomstene er opptil to centimeter lange. Krona er bleikt rosa. Midtfliken på underleppa er nærmest kvadratisk, ganske flat og de mørkere fargetegningene når ikke ut til kanten av leppa.

Kvassdå har sin utbredelse i Europa. Planten har kommet til Norge med det tidlige jordbruket, men kan også ha hatt opprinnelige populasjoner i rasmark og andre områder med naturlig forstyrra mark. Arten har har hatt vid utbredelse i åkre i Sør-Norge. I tillegg har arten etablert seg i områder med ganske forstyrra mark og blottlagt jord. Kvassdå er vanlig på havstrand, ved sauehellere og i åker i det meste av landet. Den vokser i all slags jord, men trives best i moldrike jordarter.

Kvassdå har oppstått ved hybridisering mellom to taksa i dåslekta etterfulgt av en kromosomfordobling (allopolyploidi). De antatte foreldrene er en underart av guldå, Galeopsis speciosa ssp. sulphurea, og mjukdå, Galeopsis pubescens. Kromosomfordobling hos en hybrid er en vanlig måte artsdannelse kan skje hos planter, fordi dette ofte fører til at det nye taksonet gjenvinner evnen til reproduksjon.

• leppeblomstfamilien

• Elven, Reidar; Bjorå, Charlotte Sletten; Fremstad, Eli; Hegre, Hanne; Solstad, Heidi (2022): Norsk flora, 8. utgåva. Oslo: Samlaget.