Nyttårsdagen – dagen etter nyttårsaften – har i norsk folketro lenge blitt ansett som den viktigste av merkedagene, fordi man trodde at den første dagen i en ny periode gir varsler for hva som vil skje hele det kommende året. Man trodde også at slike varsler kunne vise seg på nyttårsaften. Nyttårsaften ble i denne sammenhengen feiret for å få et godt og innholdsrikt år.
Ifølge folketroen måtte man blant annet passe på at det ikke ble tretten til bords på nyttårsaften. Det ville nemlig gi et uheldig år, fordi tallet tretten ble forbundet med ulykke. Man skulle også dekke på med rikelig mat på bordet under nyttårsmiddagen, fordi dette ville gi et godt kommende matår.
Denne kvelden og natten kunne man også finne ut hvem som skulle bli ens ektefelle, og i hvilket hus man skulle bo. Hvis man stirret på vannet i en vannbøtte, ville et ansikt dukke opp.
Var været kaldt og vått den siste dagen i året, trodde man også at juliværet ville bli slik. Var det det mildt og godt, ville man få en fin juli. Mange stjerner på himmelen på nyttårsnatten skulle gi et godt multeår, ifølge folketroen.
Denne natten var også, ifølge folketroen, den eneste sjansen i året for å lære seg å spille fele av fossegrimen og bytte til seg fela hans. I bytte ville han ha et offerdyr – et lam, et spekelår eller en bog – som skulle settes ved mølla ved fossen, og akkurat ved midnatt kom fossegrimen og byttet. Fela fikk nøyaktig samme kvalitet som det kjøttet som ble gitt bort. Hvis kjøttet var dårlig, ville fela også spille dårlig. Jo fetere maten var, dess bedre felespiller ble man.
Det fortelles mange historier om at fossegrimen kunne bli misfornøyd og hevne seg. I noen tilfeller lærte han bare bort å spille, men ikke å stemme fela, noe som skapte store problemer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.