partisekretær

Partisekretæren har ansvar for å lede partiets organisasjon. Det innebærer arbeid med medlemmer på ulike nivå, overse lokallag, organisere frivillige og lede kampanjeapparatet under valgkampen.

Partisekretæren har også ansvar for et partis budsjett, økonomi og administrasjon. I dette ligger å planlegge landsmøter, nominasjonsprosesser og ansvar for medlemsdemokratiet i et parti. Mange av disse prosessene – som nominasjon til ulike verv i partiet – blir ofte delegert til komiteer, men det er partisekretæren som har det overordnede ansvaret.

I likhet med en daglig leder i et foretak, skal partisekretæren også sørge for rutiner og regelverk i forbindelse med for eksempel varslingssaker og annen rapportering som for eksempel partistøtte fra private aktører.

Tradisjonelt sett har partisekretæren hatt en sentral betydning for politiske partiers strategi, politiske kampanjer og nominasjonsprosesser – altså hvem som får ulike posisjoner (partileder, nestleder og så videre) innad i et parti.

Særlig for partier med store ressurser og mange medlemmer – slik som Høyre og Arbeiderpartiet – har rollen tradisjonelt sett vært veldig viktig.

I Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de Grønne blir partisekretæren valgt av partiets landsmøte, mens hos Senterpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er partisekretæren ansatt av partiets sentralstyre. I de sistnevnte er det vanligst å referere til partisekretæren som en generalsekretær.

Historisk sett har Arbeiderpartiets partiorganisasjon – og dermed også partisekretæren – hatt mer makt sammenlignet med stortingsgruppa, mens stortingsgruppa har vært viktigere og mektigere for partiene på høyresiden. Det har ført til at partisekretæren til Arbeiderpartiet har hatt en veldig viktig rolle med mye makt. I moderne tid har dette skillet blitt visket ut og forskjellen mellom høyre- og venstresiden har blitt nesten borte.

• norske politiske partier
• partileder