Riksrettergangsloven er en norsk lov som regulerer behandling av saker for Riksretten. Loven har blant annet bestemmelser om inhabilitet, bevisføring, rett til forsvarer, oppmøteplikt samt regler for votering. Loven åpner også for at spesielle grunner kan gjøre det nødvendig at saken føres for lukkede dører.
Faktaboks
- Fullt navn
- lov om rettergangsmåten i riksrettssaker
- Kortnavn
- riksrettsrettergangsloven
- Forkortelse
- riksrgl.
- Vedtatt
- 05.02.1932
- Lovdata-ID
- NL/lov/1932-02-05-2
Riksrettens sammensetning følger av Grunnloven, som bestemmer at Stortinget oppnevner seks særdommere i tillegg til de fem dommerne fra Høyesterett, inkludert justitiarius, som har høyest ansiennitet i embetet. Handlingene som kan påtales av domstolen følger av ansvarlighetsloven.
Lovens formål er å legge til rette for en effektiv og rettssikker behandling av straffesaker for brudd på konstitusjonelle plikter. Det er kun spørsmål om konstitusjonelt ansvar, altså ansvar for handlinger utøvd i kraft av vedkommendes embete, som behandles i Riksretten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.