Sosialepistemologi er studiet av hvordan det sosiale påvirker individets kunnskap og betydning av hva fellesskap og sosial tilhørighet kan ha for det erkjennende subjektet (se erkjennelsesteori).

Sosialepistemologi kan både utføres som en deskriptiv undersøkelse av hvordan et samfunn eller en gruppe rent faktisk organiserer og gjennomfører sin kunnskapsproduksjon eller påvirker et individ, eller som en normativ undersøkelse for hvordan et sosial fellesskap eller en gruppe bidrar til å skape eller gi grunnlag for ulike former for kunnskap.

Bakgrunn

Sosialepistemologien sees gjerne i kontrast til mer tradisjonell epistemologi og erkjennelsesteori, som ofte har fokusert mest på det individuelle subjektet. For sosialepistemologien har det vært viktig å vise hvordan kunnskap også kommer til gjennom sosiale interaksjoner, for eksempel gjennom vitnesbyrd, overleveringer og utsagn, samt gjennom å studere systemiske effekter eller effekten av aggregering av vurderinger og uenighet.

Viktige spørsmål er hvordan andres kunnskap og erfaring kan bidra til at et individ får innsikt, grunnlag og kunnskap gjennom vitnesbyrd eller overleveringer, eller hvordan kunnskap kan medieres gjennom indirekte kilder så som en bok, et kunnskapslager eller et medium.

Et annet spørsmål er om sosiale enheter så som grupper kan ha kunnskap på gruppenivå eller om kunnskap aggregeres i fellesskap. Spørsmål om gruppers epistemologiske funksjon kan også ha relevans for ulike politiske diskusjoner, så som ideen om at demokrati har et epistemologisk grunnlag. Sist men ikke minst er spørsmål knyttet til epistemisk urett en del av sosialepistemologien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg