superdatamaskin – Store norske leksikon

En lang rekke med skap. — En av Norges kraftigste superdatamaskiner, Betzy. Maskinen er oppkalt etter Elizabeth Stephansen.

Superdatamaskinen Betzy.

Av Gorm Kallestad/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Olivia - superdatamaskin

Sigma2.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Superdatamaskin er en samlebetegnelse på de dyreste og mest avanserte datamaskinene. Superdatamaskiner brukes til omfattende regneoppgaver knyttet til værsimuleringer, klimaforskning, partikkelfysikk, medisin, kunstig intelligens og andre store beregningsoppgaver.

Faktaboks

Etymologi: engelsk supercomputer
Også kjent som: tallknuser, supermaskin

Superdatamaskiner består av et stort antall prosessorer hvor så mange som mulig er aktive samtidig. Utregningene må derfor struktureres slik at operasjonene kan utføres samtidig (parallelt). Systemene har også mye arbeidsminne (RAM) og lagringskapasitet.

Superdatamaskin-systemene er tradisjonelt ansett for å være betydelig større en det som kalles stormaskiner, som ofte også brukes til administrative og forretningsmessige formål. Det vanlige nå er at en anser stormaskinene på listen «Top 500», over de 500 største datamaskinene i verden, som superdatamaskiner.

Beskrivelse

Superdatamaskiner har siden 1990-tallet blitt bygget opp av samme type prosessorer som det er i generelle kraftige datamaskiner, men i et mye større antall. Dette førte til en ny klasse forholdsvis rimelige superdatamaskiner som består av tusener av server-prosessorer koblet sammen med høyhastighets-nettverk og styrt av en spesiell programvare. Den norske bedriften Scali var blant dem som leverte programvare for denne typen tallknuserklynger.

Siden 2010 har de fleste superdatamaskinene også benyttet seg av regnekraften til grafikkprosessorer.

Ved hjelp av skytjenester kan tilgangen til datakraften som superdatamaskinene kan tilby også formidles via internett eller egne forskningsnett, slik at forskere kan kjøre sine beregninger mer uavhengig av den geografiske avstanden mellom dem og superdatamaskinen.

Regnekraften til en superdatamaskin måles etter en sammensatt indeks kjent som Rmax, og angis i gigaflops (milliarder flyttallsberegninger per sekund) kjørt på et gitt sett med beregninger. De kraftigste superdatamaskinene er gjerne spesielle prosjekter der det samtidig utvikles ny teknologi.

Olivia

Olivia er Norges største superdatamaskin. Den er produsert av HPE (tidligere Hewlett Packard) og settes i produksjon i 2025. Den har 252 CPUer og til sammen 64 512 beregningskjerner (cores), samt 304 kraftige grafikkprosessorer som er tett koblet til egne CPUer der hver av grafikkprossesorene kan yte 67 teraflops (10^12, det vil si 10 000 000 000 000, flyttallsoperasjoner per sekund).

Systemet skal blant annet brukes til beregninger knyttet til kunstig intelligens. Olivia befinner seg fysisk i de gamle gruvene i Lefdal som nå huser LMD (Lefdal Mine Datacenters), der andre større dataanlegg er også installert.

Betzy

Betzy er en norsk superdatamaskin. Den befinner seg på NTNU i Trondheim og ble satt i produksjon i 2020. Maskinen er oppkalt etter Elizabeth (Betzy) Stephansen, som var den første norske kvinnen som tok doktorgrad i matematikk. Betzy er av merket BullSequana XH2000, og har en teoretisk ytelse på 6,2 petaflops. BullSequena har arvet sitt Bull-navn etter den norske datapioneren Fredrik Rosing Bull.

Historie

Hva som regnes som superdatamaskiner har endret seg over tid. Frem til tidlig i 1990-årene bygget de mest avanserte supermaskinene på såkalt vektorprosessering, der den samme aritmetiske operasjonen utføres samtidig på en stor mengde data. Dette krevde at man brukte spesielle vektorprosessorer. Disse prosessorene var utviklet spesielt for super- og stormaskinene.

Grensen mellom stormaskiner og superdatamaskiner har blitt visket ut over tid. Regnekraften som Norges første superdatamaskin hadde, ble for lengst overgått av det en på 2020-tallet hadde på en kraftig mobiltelefon. Samtidig har forskjellene på type oppgaver stormaskinene og superdatamaskinene blitt mindre. Superdatamaskinen Olivia vil for eksempel både bli brukt til beregninger for kunstig intelligens som typisk bruker heltall og til fysikk-baserte beregninger som bruker store flyttall.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Høyytelsesberegninger (HPC)

Anne Cathrine Elster

Professor i datateknikk ; Ph.d.; NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet