Hvis et objekt ligger i ro, fortsetter det altså å ligge i ro hvis ingen ytre krefter virker på det.
Treghet er egenskapen, som alle objekter har, som gjør at objektet motsetter seg å bli satt i bevegelse eller å få hastigheten sin forandret. Endring i bevegelsen til et objekt kan bare skje ved at ytre krefter virker på objektet. Massen til et objekt er et mål for tregheten til objektet.
Treghetsloven (Newtons første lov) sier at et objekt beholder sin hastighet både i størrelse og i retning hvis det ikke virker krefter på objektet eller hvis summen av kreftene er null. Dette gjelder også hvis hastigheten i utgangspunktet er null. Hvis et objekt ligger i ro, fortsetter det altså å ligge i ro hvis ingen ytre krefter virker på det.
Objekter har også treghet når de roterer. Evnen et objekt har til å motsette seg endring i rotasjonsbevegelsen kalles treghetsmoment. Treghetsmomentet er avhengig av massen til objektet og av radius i rotasjonsbevegelsen.
Også lys har treghet. Selv om lys ikke har masse, har det bevegelsesmengde. For masseløse partikler er bevegelsesmengden gitt av forholdet mellom energien til partikkelen og lysfarten. Siden det må krefter til for å endre bevegelsesmengden til et objekt, er det bevegelsesmengden som gir lyset treghet.
Aristoteles mente at det måtte krefter til for å opprettholde enhver bevegelse og mente at uten krefter stanset bevegelsen.
Det var først Galileo Galilei som på slutten av 1500-tallet kom fram til at uten krefter ble hastigheten konstant, og at krefter må brukes for å stanse en bevegelse. René Descartes ga loven en presis formulering i 1644, og Isaac Newton satte loven inn i en større matematisk sammenheng i 1685.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.